- Project Runeberg -  Samlede værker / Andet bind /
258

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - X

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

258 MAGNHILD

Og til takk for hvad De har gjort mot mig, har jeg brutt Deres
liv ned, så vidt jeg kunde. Men jeg har også længtes til at sige
Dem hvad jeg nu tror, nemlig: vor bestemmelse på jorden er
ikke alene den vi selv kjænner, ikke alene den vi tror er vort
livs hovedsak. Da De uten selv at vite det gav mig en renere,
højere retning, fyllte De også en bestemmelse, kjære Magnhild.
Den var kanske liten; men kanske var den også bare en hundre-
del av en større, som De har øvd mot mange flere uten selv
at ane det.

Magnhild, nu kan jeg sige det, uten at mistydes, og tillike uten
at skade; ti De er blet halvfemte år ældre, og jeg går bort; —
ja, nu tror jeg det vil hjælpe Dem at få høre det. Altså: uskyllen
i Deres sjæl var i Deres særegne Skjæbne blet til en sædelighed
der hos Dem, fremfor hos nogen jeg har møtt, forkynte sig som
en magt. Den var så meget skjønnere som den ikke var sig sine
yttringer bevisst. Den åndet av hvær rørelse i al Deres bange
kejtethed. Den nådde mig ikke alene i Deres rødme, Magnhild;
nej, også i Deres stemmeklang, i det umiddelbare forhold De in-
tok til hvær De talte med eller så på eller bare hilste. Det men-
neske ved Deres side som ikke var rent, gjorde De avskyeligt;
De lærte selv den frafallne hvilken Skjønhed sædelighed ejer.

De har den fulle ret til at glæde Dem over dette som jeg her
siger. Ja, gid det måtte mere æn glæde Dem! Det er ikke godt
at ruge over en tapt bestemmelse, Magnhild, og av brev fra
Grong kan jeg forstå at dette gjør De nu. Den som ikke når
det første eller største han vil nå, tør ikke straks synke hen i
skjødesløs uvirksomhed; ti derved hæmmer han den tusenbladede
bestemmelse livstræet har. Kanske selve skuffelsen skulde være

med?

*



(Fem dage senere.)

Magnhild, jeg siger ikke dette for at unskylle mig. Hvær gang
jeg tænker på Deres sang, vet jeg hvad jeg har stanset. Den
hadde en renhed, urørt av lidenskap; derfor strøk den rensende
over min sjæl. Duften av gode minner var i den, minner om min
barndom, min mor, min gode lærer, mine første forestillinger om
musik, mine første længsler i kjærlighed eller skjønhedstrang.
Også de første skjære farver over livet gled frem igjæn, de som
ænda ikke var stærke, men heller ikke smussblandede.

Jeg tænker mig denne sang kunstmæssig bøjd, åndig gjænnem-
strålet — hvilken forkynnelse! Og dette har jeg stanset.

Jeg kjøpte, mens vi var sammen, nogen søljer som Deres far
hadde gjort. Jeg synte dem for ingen. I mine daværende om-
givelser vilde det ha vakt mistanke og derved ufred, Men i disse

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:26:59 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/2/0258.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free