- Project Runeberg -  Samlede værker / Fjærde bind /
272

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Første handling

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

272 REDAKTØREN

Evje (kommer). Men det må være dig et varsku! Enkelte øjeblik
er valg-øjeblik for hele livet.

Fruen. Og tro nu litt på os! (Det ringer igjæn.)

Evje. Men hvor blir dog John av idag? Nu ringer det annen
gang.

Fruen. En av jænterne åpner, hører jeg.

Evje. Det er formodentlig doktoren.

Fruen. Ja, det er ham; jeg kjænner hans ringing. (Det banker.)

Evje. Kom in!

ANNET MØTE

De forrige. Doktoren.

DOKTOREN. God dag! (Sætter hatten og stokken fra sig, men beholder ytterfrakken på.)

Nu; — jeg hører John atter har været på spill? Slyngelen ligger.

Evje og fruen. Ligger han?

Doktoren. Kom hjæm kl. 4 og full; syk idag; Ingeborg bad
mig se til ham.

Evje. Vel; — så skal det også straks ha en ænde.

Fruen. Ja, din overbærenhed med John har jeg aldrig forståt.

Evje. Fem år i huset — og så den skandale at jage sine tjenere.

Fruen. Men denne skandale er dog større.

Evje. Vel; — han skal bort ænnu idag —

Doktoren (hilser Harald). God dag, Rejn! — A-ha, jeg forstår ...
Jeg har nok kommet ubelejlig med min klage over John; her var
alvorligere ting oppe.

Fruen. Ja; vi har alt hat fore hvad vi kom overens om igår.

Doktoren. De får unskylle, kjære Rejn, at jeg igår sa mine
gamle venner full besked. Hun der (viser På fruen.) har jo været min
lekekammerat, Evje og jeg venner fra ungdommen av gjænnem
henne. Vi taler altså fullt ut med hværandre. — Og Gertruds til-
stand foruroliger mig.

Harald (nærmere doktoren). Hvorfor har De ikke sagt mig dette før?

Doktoren. Det vet Vorherre, at jeg oftere har slåt på det til
forældrene at hun ikke var vel; men de har just trodd at hennes
kjærlighed til Dem har opretholdt henne. De er nu engang hen-
synenes folk, de kjære to; de turde ikke gripe in.

Harald. Denne hensynsfullhed, som jeg påskjønner, og som
jeg bestandig takker for i denne tid — den er med én gang blet
tyngre æn åbenbar motstand. Den gjør til pligt hvad jeg ellers
vilde ha følt som uretmæssig tvang. — Min stilling er nu sådan at
jeg hverken kan frem eller tilbake. Efter en medfart som den
j eg har lidt, kan jeg dog ikke dra mig tilbake like før valget — og
efter valget er det for sent. — På den andre siden - (Bevæget.) jeg kan
ikke, jeg tør ikke gå længer, når det skulde koste — (Avbryter sig seiv.)

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:27:43 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/4/0272.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free