Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - OVER ÆVNE. Annet stykke - Fjærde handling - Tredje møte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
OVER ÆVNE 289
Rakel. — Stod her? Hvem var han?
Bratt. Ja —? Ja, hvem var han? Det er somme tider som
jeg ikke ...
Rakel (nærmere, men varsomt). Hvem var han som stod her?
Bratt. Tillater De at jeg spør hr. Lasalle?
Rakel. Ja, spør ham!
Bratt (bukker sig svakt mot højre\ Unskyll, hr. Lasalle, men hvem var
det ... hvem var det som begynte med ruinerne?
Rakel. Å — sådan? (sætter sig.)
Bratt (kommer nærmere). For nu er det jo blet mode med ruiner?
Rakel. Går De ænnu hvær dag op til borgens ruiner?
Bratt. Ja — det var jo der det blev borte.
Rakel. Hvordan har De det idag?
Bratt. Jo. — Takk, jo. — Hvis det ikke var dette som blev
borte. Og som jeg ikke kan finne igjæn. (Han stnier sig oP med venstre
hånd om venstre kinn og stirrer halvt ut, halvt ner.) Det SOIT1 jeg Søkte i Så
mange år? Nu kan jeg ikke huske hvad det var. Er ikke det
tungt?
RAKEL (rejser sig, går hen til ham, klapper ham, steller med ham). Kjære Bratt, her
hos mig skal De ha det godt.
Bratt. Jo, jeg har det godt. — Hvis det ikke var dette som jeg
ikke kan komme på.
Rakel. Lasalle hjælper Dem nok med det.
Bratt. Hr. Lasalle siger vi skal søke under ruinerne.
Rakel. Ja, der var det jo det blev borte.
Bratt. Der var det det blev borte.
Rakel. Går De nu derhen?
Bratt. Ja. —Ja, hvis hr. Lasalle—? Jo! Ja! — Farvel! (Går
lyttende til en.) — Siger De det? Jeg forsikkrer Dem jeg søker
bestandig, men jeg kan ikke komme på det. Det som jeg strævde
Så med . . . (Det siste høres utenfor til venstre.)
EN TJENER (blir synlig ; han går efter Bratt).
RAKEL (til tjeneren). Han må ikke komme Utenfor. (Tjeneren ut til venstre.)
Rakel. Jeg har ikke kraft til at dele mig. Og jeg vilde ikke,
om jeg hadde. — Kom igjæn til mig, smærtes-tankerne mine! I sorte
duer allevegne fra. Spær mig av! — Elias! —Jeg skulde ha været
for dig hvad vor mor våt for far. Hun hadde motet, hun hadde
hengivelsen! Jeg hadde ikke nok, du klaget over mig i din siste
stund! For at nævne mig da, i det siste livsens rykk, det var at
rope på det som nu svandt ufærdigt, det du ikke hadde fåt lykke
til — og det fæstet du til mit navn! — Dine øjne er efter mig for
det; jeg ser dem som de var, da de brast med denne klage.— Du
lå der forlatt av alle, mens livet svandt, og ropte mit navn som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>