- Project Runeberg -  Samlede værker / Femte bind /
315

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - PAUL LANGE OG TORA PARSBERG - Første handling - Fjærde møte

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

PAUL LANGE OG TORA PARSBERG 315

Paul Lange. Men det gjør mig ondt! Mere æn De kan
forestille Dem, som altid har hat det godt.

Tora Parsberg. Tror De? — Men nætop derfor vil jeg! —
Kom nu og sæt Dem!

Paul Lange. De gjør den stol til et torturredskap.

Tora Parsberg (peker på stolen).

Paul Lange (sætter sig).

Tora Parsberg. De er rædd jeg skal vite, at dengang De
var som mest fortvilet, fridde De til en meget rik pike. Og fik
kurven. (Ler.)

Paul Lange. Ja. De vil ændelig at jeg skal føle mig latterlig i
Deres øjne?

Tora Parsberg. Jeg finner ikke dette egentlig latterligt. Det
var et uhæld. Som så mange har hat! Forøvrigt en fullkommen
redelig sak. De hadde gjort Deres store utlæg, hun fik gjøre sine.
Ellers var livet blet stængt for Dem, før De fik begynne.

Paul Lange. Sådan var det.

Tora Parsberg. Det værste var at De fridde én gang til og
atter fik en kurv! (Ler.)

Paul Lange. Ja, der ler De dog!

Tora Parsberg. Av Deres forskrækkelse! Det er umuligt annet.
(Ler.) — Man hadde gjort en sammensværgelse mot Dem. Som De
skyllte Deres lattermilde venner. Vor by var liten dengang og
uten annen interesse æn sladder.

Paul Lange. Men kanske unskyller ikke det mig. — Nu har De
altså nævnt det. Jeg forstår Deres gode mening med det. De vil
hjælpe mig over Deres nej! Men det behøver De ikke, frøken.
Heller: la mort sans phrase! De ser jo at sådanne avslag ikke
har knækket mig. Så De behøver ikke at nære frygt. De ser
jeg flygter heller ikke.

Tora Parsberg. Min ven —!

Paul Lange. Allerminst vil jeg ha ondt for at bære et avslag
av Dem! De står så højt; jeg finner det bare naturligt.— Fejlen
er at jeg i månedsvis har gåt og kjælet for en gammel, kjær.
tanke og formet et brev på den. Bygd det op, sætning for
sætning, om en stor indre sanhed. Men den svarer ikke til
virkeligheden. — Jeg beklager det meget.

Tora Parsberg. Men så bør De ikke beklage at jeg sætter
virkeligheden in!—Jeg var dengang ikke helt voksen. Jeg så denne
unge statelige mann ...

Paul Lange. Vi møttes ofte!

Tora Parsberg. Jeg hørte om Deres store ævner og høje planer.
Jeg hørte også om Deres forlegenhed. Og om hjærteløsheden —
og latteren! Vet De at da dirret jeg av harm?

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:28:04 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/5/0315.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free