- Project Runeberg -  Et korstog i nutiden : Det blå kors i Norge gjennem 25 år /
84

(1931) [MARC] Author: Ole Steffensen Isene
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

84
hold, at et menneske har tilført sin krop betydelige
mængder alkohol daglig i tiertal av år, og at alle
legemets organer følgelig er gjennemsyret av dette
giftstoff og indstillet på stadig ny tilførsel. Jeg ber
dem videre prøve at tænke sig ind i, at tilførselen
en dag pludselig stanser; den gift, som for orga
nismen er blit så at si en nødvendighet, uteblir. Man
vil da forstå, at hele maskineriet reagerer voldsomt.
Det er som det vil gå istå altsammen. En tror at
skulle bli gal. Det var nogen frygtelige dage.
Men efter en tids forløp blev Marie dog roligere.
Og det viste sig da, at det grep Vorherre hadde fåt
i hende den kveld på Blåkorsstuen, det holdt. Hun
blev en alvorlig kristen kvinde. Naturligvis hadde
hun sine skavanker; et langt liv i synd og last sætter
sine merker. Men her kunde fortælles mange træk
om, hvordan hun seiv levet nær Herren, og om hvor
dan hun var til velsignelse i sin forening (Lakke
gatens).
Så var det en sommer nedskriveren herav skulde
reise på en liten ferie. Jeg visste, at Marie lå alvor
lig syk, og jeg vilde gjerne si farvel til hende før
jeg reiste. Hun bodde på et litet kammers ute på
Grønland. Jeg gik derhen. Det var rent og net i
værelset. Seiv lå hun i sengen blek og avmargret.
Ja så talte vi da litt sammen og bad sammen, og
da jeg så gav hende hånden til farvel sa jeg: «Ja
nu ses vi vel ikke mere, Marie». Da gik der en lys
ning over hendes åsyn, og hun sa: «Å jo da, vi
skal ses hjemme hos Jesus!» Der var salig fryd i
ordene og i stemmen. Og der var salig fryd over
hendes ansigt i bevisstheten om, at hun — Marie

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:20:07 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/blakors25/0090.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free