Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Februari. N:r 2 - Odd Eidem: Brev fra Norge. Dikteren og krigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ODD EIDEM
BREV FRA NORGE
Dikteren og krigen
Den blekeste mann jeg noensinde har sett,
så jeg to dager før julaften. Det var en
bok-handlermedhjelper i en av de største butikkene
på Karl Johan.
Det var forresten bare såvidt jeg fikk øye på
ham også. Han var et ulykkelig centrum i en
rasende menskeflokk. Redselslagen sto han med
ryggen klemt mot en halvtømt bokreol, -— det
kj øpelystne publikum var nemlig beskeftiget
med å drukne ham. Han kunne ganske riktig
minne om en skipsforlist som var i ferd med
å synke mot det siste hvilested alt imens
tall-løse hvite hender flimret som ål rundt i
van-net — i hver eneste hånd lå en bok — tykke,
tynne, svarte, gule. Og stemmer bruste over
hele lokalet og alle skrek: «Den vil jeg ha!
Ekspeder meg først! Jeg var først.»
Bokhandlermedhjelperens lepper beveget seg
lydløst, ihvertfall hørte ikke et menske hva han
sa; men ingen kunne være i tvil:
— Dette er vanvidd!
Det er også faktisk som et klinkende
van-vidd. Vi vet ihvertfall at finnes det noen som
trenger en ekstra pors jon svenskesuppe, så er
det i øyeblikket de norske bokhandlere. —
Denne innledning kam synes meget lettsindig
siden brevet jo skal dreie seg om en så alvorlig
ting som översikt over norsk diktning. Men
sett med norske øyne er ihvertfall de siste
måneders usannsynlige mengde med
trykk-saker så overveldende, at kvantiteten springer
meget før i øynene enn kvaliteten. De fleste
som har vært i en zoologisk have, vil sikkert
huske den formiddagstime da rovdyrene mätes.
Løvenie er som kjent månge og kjøttet
spar-somt. Som kjøttgale løver har nordmennene
kastet seg over et hvert trykksak som forlagene
har greidd å sleaige ut. Det er fem års savn som
skal tilfredsstilles. Alt er blitt slukt. Og hvem
har tid til å smake på rettene?
Nordahl Griegs krigsdikt er kommet i over
75 000, sies det, Överlands i over 50 000. Selv
de tåpelige og mest ubetydelige publikasj oner
har hatt nøyaktig så store opplag som det var
papir til. Papirrasjoneringen er i virkeligheten
det mest iøynefallende trekk i fredsårets første
litteraturhøst. Jeg tror at man faktisk ville ha
kunnet trykket et ubegrenset opplag av hva som
helst — og det ville blitt solgt. Nå står man da
f. eks. i den merkelige situasjon at en
dund-rende sukcess som debutanten Sigurd
Evens-rnos «Englandsfarere» bare er kommet i 25—
30000 — ag man kunne ha firedoblet
opp-laget. Bokhandleme hele landet over er fortvilet.
Publikum står i kø. Men nå går det desverre
ikke som i Bibelen at de første blir de siste.
I en norsk bokhandel blir sågar de første de
eneste — og bitterheten bakerst i køen er
påtagelig. Trykkeriene og bokbinderiene er
dessuten sprengt for lang tid og det er
like-ledes bebudet en stigende flom av bøker ut
over hele våren og sommeren også. Den som
127
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
