Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - April. N:r 4 - Odd Eidem: Brev fra Norge. Kvantitet og kvalitet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ODD El DEM
av den Ibsenske «titteskapsscene». Det ville
naturligvis være galskap å komme med
bekla-gelser överför Christiansen i den anledning.
Men det er jo på den andre siden tydelig at
vår samtid — særlig når det gjelder
teater-kunsten — krever et fornyet formspråk. De
norske dramatikerne har lett for å tale förbi
möderne mensker som har gått så lenge på
kino at de så å si krever «kinematografiske»
synsinntrykk av scenekunsten også.
I dette tilfelle har vi riktignok å gjøre med
en dikter som omgås sine virkemidler som
kjent-mann. Christiansens tsar Alexander vil friste
en karakterskuespiller. Gjennom bildene følger
en den grublende, tungsindige Alexander fra
den dag han utsprer det rykte at han ligger for
døden. Så «dør» han, en soldat blir begravet
istedetfor ham. Nå kommer oppgjøret med
tsarinaen, med religionen, med hans fortid
både som menske og politiker. Han blir
mensket som flykter fra sin fortid. Men ingen
kan flykte fra sin egen skygge. Tilslutt
erkjenner han det håpløse i den livsslutt han har
valgt.
Susjettet har så å si gratis gitt Christiansen
en rekke dramatiske motiver. Og dem utnytter
han med virtuositet. Men det er stor avstand
mellom de avgjørende scener. Det har
resul-tert i länge og mørke partier med sjelegrubling
som i en dårlig teateroppførelse ville virke
utålelig teatralsk. Miljøskildringen er nok
ut-merket. Men i dette tilfelle representerer også
den et stillstandsmoment som lett kan få
scenebiidet til å stivne, som maskinstopp hos en
kinoteknikker. — Skjønt hovedskikkelsen lider
under ensidigheten i skildringen, er den likevel
sterk. Dramaets øvrige elementer har, som en
vil skjønne, ikke den samme kvalitet.
Et påfallende trekk ved den norske
bok-høsten 1946 var alle novellesamlingene;
riktignok var det ikke månge av dem som hadde
særlig høy kvalitet. Men norske forleggere har
i normale tider alltid kviet seg for å gi ut
novellesamlinger. Kanskje en og annen ukjent
dikter ble inspirert av den nye velviljen i 1946.
Kanskje en stråle fra H. C. Bränners lysvell
träff ham — den danske novellisten ble i høst
översatt til norsk og virket som en åpenbaring
på månge. En får altså vente på den ukjente,
og foreløbig notere seg Herbrand Laviks
samling som heter «Månehuset». Det er sunn og
kraftig kost, men opplagt noe anstrengt i
sjokk-virkningene som Lavik ofte bruker med
usann-synlig vellyst. Novellene er for stor del lagt
til sydamerikansk miljø; forfätteren inspireres
omtrent av det samme som Villon og
«Tolv-skillingsoperaen»s Bert Brecht. Herbrand Lavik
har tidligere skrevet både prosa og vers. Med
den siste boken gir han bud om at en kan vente
et interessant forfatterskap. — Om den nye
lyrikken er det foreløbig vanskelig å si noe
bestemt. Det har vrimlet med likegyldige
samlinger. Men her fins naturligvis riktige diktere
også. En skal notere seg navnene på disse
tre som ennå ikke er særlig kjent: Tormod
Skagcestad, Gunvor Hoffmo og Tor Jonsson.
Over hele bokhøsten 1946 lyser Nordahl
Griegs «Håbet» og kaster gule fakkelglimt inn
i fremtidsmørket. Det er de siste frihetsversene
fra hans hånd. Samlingen virker naturligvis
tilfeldig fordi det er «etterlatte vers». Men hvert
enkelt av versene forteller om hva vi mistet da
det brennende flyet, som et stjerneskudd, rispet
over Tysklands vintersvarte himmel.
Og dette er spørsmålet for Norges nye
diktning: hvordan vil et folk som så lang tid har
levd i avstengte bygder, greie å finne uttrykk
for opplevelsen ved nesten plutselig å befinne
seg i en «større» verden? Vi har alltid talt
om nordisk individualisme. Vil den finne nye
veier?
Vi venter på ny ungdom.
342
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
