- Project Runeberg -  Baron von Münchhausens vidunderlige Historier og Eventyr /
24

(1919) [MARC] [MARC] Translator: Nicoline Hambro With: Gustave Doré
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

En anden gang styrtet en frygtelig ulv saa pludselig løs paa mig, at jeg
bare rent instinktmæssig kunde kjøre min næve ind i halsen paa den. For
at være ganske sikker, ståk jeg haanden stedse længer ind, saa hele min arm
tilslut stod fast i dyret like til skulderen.

Hvorledes skulde jeg nu slippe løs? Det var en alt andet end
misundelsesværdig stilling. Ansigt til ansigt med en ulv!

Jeg forsikrer Dem, at det just ikke var venlige blikke vi vekslet med
hverandre; trak jeg armen til mig, vilde dyret sikkert springe løs paa mig,
det kunde jeg tydelig læse mig til i dens flammende øine. Hvad gjorde jeg?
Jeg tok fat i dens indvolde, trak dem ut, vrænget min ulv som en handske
og lot den ligge død paa sneen.

Det samme middel turde jeg vel neppe med held anvende likeoverfor en
rasende hund, som jeg møtte i en gate i St.Petersburg.

Dennegang gjælder det at løpe alt hvad tøiet kan holde, sa jeg til mig selv.

For desto bedre at kunne løpe, slang jeg min pels fra mig og var i et
øieblik bak lukte døre. Da den rasende hund hadde skræmt alle folk bort,
og da ingen i flere timer bakefter vovet sig ut paa gåterne, saa turde jeg ha
haab om at faa pelsen igjen. Det var en kostbar blaarævpels som jeg selv
hadde skudt paa en av mine straalende vinterjagter, og jeg vilde meget nødig
miste den. Jeg sendte derfor senere min tjener avsted for at søke efter den.
Og han fandt den ganske rigtig paa det sted jeg hadde anvist ham. Han la
den sammen med mine øvrige klær i klædeskammeret. Næste dag blev jeg
ikke litet forskrækket over at der blev en vild spektakel i huset, og Johan
kom skrikende imot mig:

«Gud bevare os vel, hr. baron, Deres pels er gal!»

Jeg skyndte mig hen og fandt næsten alle mine klær hulter til bulter og
revet istykker. Min oppasser hadde virkelig ret i sin uttalelse, pelsen var gal.
Jeg saa i samme øieblik hvorledes den kastet sig over en fin dragt og
ubarmhjertig rystet den og rev den istykker.

24

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 16:04:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bmunchhaus/0028.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free