Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Hjalmar Pettersen †
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
126 HJALMAR PETTERSEN f
Drolsum kalt en eiendommelig begavelse, journalisten Jens Braage
Halvor-sen, som kort i forveien hadde sendt ut ferste hefte av »Norsk forfatterleksikon
1814 — 1880». Det kom til å sette et visst preg på den nye »Norske avdeling»
ved biblioteket at »I. B.», som han kaltes, manglet systematisk
biblioteks-utdannelse. Han var også i ledelsen av sin avdeling utelukkende bibliograf
og arbeidet flittig og interessert, men uregelmessig. Hjalmar Pettersen blev
satt til å hjelpe ham og måtte efterhanden överta hele det daglige arbeide.
Han skulde ikke av sin foresatte få nogen spore til systematisk ordning av
boksamlingen og dens kataloger, men destomere til selvstendig bibliografisk
samlerarbeide. Allerede i 1890 utgav han sitt ferste bibliografiske forsek
»Anonymer og pseudonymer i den norske literatur». Det nseste arbeide
blev »Udlasndingers reiser i Norge» som utkom i 1897 som en del av
Universitetsbibliotekets årbok og hvortil materialet for en stor del var innsamlet
i utenlandske biblioteker.
Da Halvorsen i 1898 ved en statsbevilgning blev satt istånd til å opgi
sin bibliotekarstilling for helt å kunne öfre sig for sitt forfatterleksikon, var
Hjalmar Pettersen hans selvskrevne efterfelger. Han blev stående som chef
for den nasjonale avdeling liketil han i 1926 falt for aldersgrensen. Hvad
han har betydd for utviklingen av Norges sterste bibliotek i disse år, er det
vanskelig å gi utenforstående et inntrykk av. Da han tiltrådte var det på
månge punkter ikke kommet långt utöver et universitetsinstitutts ramme;
ved 40 års arbeide, dag ut og dag inn like utrettelig og like optatt, hevet
han det til et faktisk nasjonalbibliotek. Han var altid på jakt gjennem
hauger av bokkataloger og auksjonsfortegnelser for å finne bidrag til en
fullstendig samling av eldre norsk litteratur, av norske beker i utlandet og
av fremmed litteratur om Norge, nordmenn og norske forhold. Når det i
den ellevte time allikevel er lykkes oss å redde vår gamle litteratur i så
stor utstrekning og å skape en norsk nasjonal boksamling som vårt land
kan vaere bekjent av og tjent med, så skyldes det mere enn noget annet
Hjalmar Pettersens årvåkenhet og samlerflid.
Uleselig förbundet med dette innsamlingsvirke gikk hans store
nyryd-ningsarbeide på den norske bibliografis område. Sitt storverk »Bibliotheca
Norvegica» begynte han å utgi alt i 1898. Det kunde synes håbles gjerning
for en enkelt mann. Men Hjalmar Pettersen gikk på med dedsforakt. Det
ene veldige hefte fulgte, uregelmessig men sikkert, efter det annet og innen
det ene bind var avsluttet, var han långt inne i arbeidet på det nseste. Ved
hans ded var der utkommet fire vektige foliobind på över 3300 sider.
Bibliotheca Norvegica består av felgende deler:
I. Norsk boglexikon 1643—1813. Chra. 1899—1908. LXIII+621 s.
II. Norge og nordmsend i udlandets literatur. 1—3 samling. Chra.
1908 — 1917. CXIV + 842 s.
III. Norske forfattere fer 1814. Chra. 1911—1918. LXXXXIV + 195 s.
IV. Norske forfattere efter 1814. Beskrivende katalog över deres i
udlandet trykte vaerker. Chra. 1913—1924. C+ 800 s.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
