Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Från bok- och biblioteksvärlden - Oslo. Universitetsbiblioteket. Universitetsbibliotekets byggesak. Av O. Tostrup
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
72
FRÅN BOK- OCH BIBLIOTEKSVÄRLDEN
Universitetsbibliotekets byggesak.
Som nevnt under omtalen av
Universitetsbibliotekets årsberetning 1928/29, inneholder dennes siste
del en lengere fremstilling av planene for
bibliotekets utbygning med beskrivelse av foreliggende
tegninger. Fremstillingen er også utgitt som
særtrykk med titelen: Universitetsbibliotekets
utbygning. En utredning ved overbibliotekaren. Oslo
1930, 35 s.
I det følgende gis et resymé av utredningen.
Universitetsbibliotekets bygning blev planlagt i
1907 av universitetets daværende bygningsinspektør,
arkitekt H. Sinding-Larsen i samarbeide med
daværende overbibliotekar A. C. Drolsum. Bygningen
blev tatt i bruk høsten 1913 og kostet med inventar
kr. 1,054,000. Den representerte en bebygget flate
av 2,120 m2 med et kubikkinhold på 36,160 m3. Den
er en av de mest økonomiske bibliotekbygninger
som er bygget i senere tid. Den bærende idé ved
utformningen av planene var å skape et solid, enkelt
bibliotek, beregnet på flere hundre år, idet det
kunde utvides organisk ved nye tilbygninger
eftersom behovet meldte sig.
Det nuværende bygg representerer derfor bare
første del av et stort projekt på 5—6 byggerepriser,
hvortil tomt er reservert.
Behovet har imidlertid meldt sig tidligere og på
flere områder enn man kunde beregne i 1907.
Allerede i 1920 måtte overbibliotekar Drolsum fremsette
forslag til avhjelp av plassmangelen, som var
op-stått ved den uventet store økning av studerende
og tilvekst i bok- og avissamlingene. Han foreslo
utbygning av neste fløi (langs Observatoriegaten)
men forslaget blev ikke fremmet av finansielle
hensyn. Det tvang sig imidlertid stadig frem påny,
inntil Stortinget 1927 avsatte midler av
pengelotteriets overskudd til utvidelsen, som i kollegiets
forslag var beregnet til 1 million kroner. Kollegiet
overdro derpå bygningens arkitekt, Holger
Sinding-Larsen å fremkomme med utkast i samråd med
overbibliotekaren.
Som grunnlag for planene fremla overbibliotekaren
et bibliotekteknisk program og en opgave over de
nødvendige nye lokaler. De første planer blev derpå
fremlagt av arkitekten 20. mars 1928 og omfattet
planer og tegninger, bygningsbeskrivelse og
omkostningsberegning i 260 poster med en sluttsum på
nære en million kroner. I kollegiemøte 5. mai 1928
blev planene bifalt.
Imidlertid blev projektet utsatt i påvente av
tilsvarende forslag for de planlagte kjemiske og fysiske
institutter på Blindern. Noget senere forårsaket en
beslutning om regulering av Observatoriegaten at
de ferdige planer helt måtte omarbeides. På reise
til bibliotekkongressen i Rom studerte
overbibliotekaren de nyeste magasintyper, bl. a.
»Aufstoc-kungs»- planene for utvidelsen av Preussische
Staatsbibliothek i Berlin og det ypperlige
Zentral-Biblio-thek i Zürich, og drøftet vore tegninger med
biblioteksdirektør G. Leyh, Tübingen, Europas største ekspert
på dette område. Resultatet blev beslutning om en
meget kraftig utvidelse av vinduene og en reduksjon
av akseavstanden mellem reolene i magasinene fra
158 til 130 cm. Disse forandringer blev innarbeidet på
de nye tegninger, som forelå ferdige i december 1929.
Før selve planene omtales nærmere, skal i korthet
redegjøres for hvordan økningen i bibliotekets
opgave og arbeide, tilstrømningen til utlån og
lesesaler og samlingenes vekst har nødvendiggjort
opførelsen av den neste fløi. (For detaljerte
oplysninger henvises til årsberetningen).
Universitetsbiblioteket teller alt ialt ca. 8C0.000
bind bøker, og optok 1. januar 1928 en hylleplass av
ca. 19,200 løpende meter, foruten avis-, kart-, musikk-,
billed- o. a. samlinger. Den fremtidige tilvekst må
anslåes til noget under 400 hyllemeter om året. Da
den nuværende bygning inneholder omtrent 21,200
hyllemeter, var der pr. 1. januar 1928 ubesatt
omtrent 2,000 meter for de kommende års tilvekst.
Denne plass vil altså med den beregnede tilvekst
strekke til for 5 år eller til 1933, under forutsetning
av at all plass kan utnyttes likelig. Men da hver
nykommen bok bare kan plaseres på det bestemte
sted i magasinene som dens innhold eller forfatter
tilsier, er i virkeligheten plassmangelen forlengst
inntrådt. Følgen er stadige omflytninger som koster
arbeidskraft og betyr tidsspill, forsinkelser og feil
i den daglige ekspedisjon, og allikevel bare fører
til en galgenfrist.
For avissamlingens vedkommende er
plassmangelen betydlig mere^følelig da avisene må opbevares
liggende og der ikke lenger finnes ledige hyller.
Hundreder av kostbare avisbind ligger derfor i
mannshøie stabler på gulvene i korridorer og
annetsteds, slik at det er et utgravningsarbeide når en
avis skal hentes frem, for ikke å tale om hvordan
bindene lider under stadig flytning frem og tilbake.
Selv på øverste loft har man måttet stable bort
sammenrullete reserveårganger.
Særsamlingene har også utilstrekkelig plass, og
det samme gjelder den internasjonale litterære
bytteforbindelse, som har måttet overlate sine lagerrum
til bokmagasiner og isteden nøie sig med et skråloft
med en lang og kronglete adkomst.
Behovet for større lesesaler er velkjendt.
Biblioteket har nu 120 arbeidsplasser på lesesalene, som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
