Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
236 RECENSIONER
Fortsettelsen av regel 472 øker forvirringen: er der mange titler under
samme forfatter kan man ordne 1) Samlede verker, 2) To eller flere verker,
3) Enkelte verker. Regelen burde være ubetinget. I eksemplet Trithemius
er det, som man ser, ikke gjort.
Siste kapitel inneholder nomenklatur, forkortelser, sakregister og
transkripsjon av fremmede alfabeter. Her savner man sanskrit. Likeledes kunde
man ønske at tyrkisk var tatt med, ikke bare en henvisning til den
offisielle bruk.
Korrekturlesningen lar meget tilbake å ønske, hvad der er særlig uheldig
i et verk av denne art, hvor en trykkfeil, rett anbragt, kan lede til
feilkata-logisering. Der er en trykkfeilsliste bak i boken, men den er ytterst
ufullstendig. Oss norske faller særlig feil som S. Nansen (s. 276) og Konungs
skuggojâ (s. 160) tungt for brystet. Et eksempel (s. 296) som Hamilton, Sir
Frederich (for Frederic) Spencer, The vanished pomp (for pomps) of
yestar-day (for yesterday) virker ikke godt. I eksempiet Aprigius (s. 10) er man
i tvil om »Aprigius» er trykkfeil for titelbladets Apringius (navneformen er
vaklende) eller om Aprigius er bibliotekets vedtagne form for navnet og man
har funnet i slike tilfelle å kunne sløife den avvikende form ved kopieringen
av titelbladet.
Katalogen er en ordbokskatalog. Biblioteket har allikevel funnet ikke
å kunne undvære en systematisk katalog. Der vil være delte meninger om
hvorvidt ordbokskatalogen er den rette katalogtype for et bibliotek som
Vatikanets. Det forminsker imidlertid ikke gleden over det store og
grunnleggende arbeide som bibliotekar Ansteinsson har nedlagt i kap. IV: Sogetti.
De innvendinger som i det foregående er fremsatt gjelder vesentlig »Norme»s
vel store avhengighet av ALA. Her siger det sig selv at forfatteren ikke
har stått fritt. Kapitlet om Sogetti er derimot hr. Ansteinssons personlige
innsats. Det optar 70 av bokens 400 sider og er den første utførlige
kodifisering av reglene for utarbeidelse av en emneordskatalog.
Prinsippet for valg av emneord er »the spécifie entry»: til emneord
velges det snevreste begrep som dekker bokens innhold. Ali systematisk
gruppering er undgått. Reglene er gjennemgående klare og bestemte. Dog
kunde man ønsket en kort og pregnant definisjon av emneordets begrep.
Når eksemplene til regel 376 foreskriver emnekort for den person som hyldes
med et festskrift forekommer det mig således at man er kommet på siden
av emneordets begrep. Den feirede person er festskriftets anledning, men
kun i sjeldne tilfelle (som i festskriftet til Herbert Putnam) tillike dets emne.
Dette er dog uvesentligheter. Kapitlet om Sogetti vil bli en verdifull
hjelp ikke alene for biblioteker hvis hovedkatalog er av ordbokstypen, men
også for ethvert bibliotek som har ordboks- eller emneordskataloger blandt
sine spesialkataloger — og det har vel alle større biblioteker.
Man må bare ønske at dette kapitel snart må bli oversatt og derved
mere anvendelig også for biblioteker hvor det italienske sprog ellers kan
gjøre bruken besværlig. Hanna Lund.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
