Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
42
RECENSION Kit
mod T. Refsum har villet minnes halvhundreåret for sin fars etablering
på en varig måte.
Forstebibliotekar W. P. Sommerfeldt forteller först om H. M. Refsums
livslöp og firmaets historie i korte trekk. Derpå fölger to avhandlinger
som også kan ha interesse for dette tidsskrifts lesere, selvom de vei er
valgt med særlig hensyn til firmaets kundekrets.
Direktören for Oslo Kunstindustrimuseum Thor B. Kielland skriver
om »Adresser», vei den mest eksklusive form for bokhåndverk. Om dens
berettigelse har det nok alltid hersket delte meninger, selvom alle kan
være enig i at denne fonn for hyldest har varigere verd enn blomster.
Dr. Kielland samler alle argumenter som taler for skikken, forteller lett
og underholdende hvad han vet om dens historie, og behandler så
adres-senes skiftende former, materialier og teknikk gjennem tidene. Derpå
fölger en rikt illustrert översikt over norske adresser, deres kunstnere og
håndverkere. Det er blitt en fornöielig revy over skiftende stil og smak,
som spenner fra fantasiforlatt tradisjonsbundethet til dristig
eksperimentering, fra prunkende ödselhel til forloren fattigfornemhet. Men mellem
ytterpunktene »Jo dyrere, jo bedre!» og »Kan det ikke g]öres billigere?»
finnes også en lang rekke både originale, lödige og smakfulle
lykkönsk-ningsdokumenter — först og fremst av det jubilerende firma, tildels efter
utkast av forfatteren selv; — men også andre bokbinderier innsats i denne
genre er representert. På kjöpet gir forfatteren ut fra sin rike erfaring som
ceremonimester nogen gode råd om det praktiske arrangement ved
adresse-overrekkelser.
Det kan knapt innen bokbinderfaget tenkes lengere sprang enn fra denne
mest individuelle og aristokratiske form for bokhåndverk til det billige,
massepregede »Forlagsbind» som er emnet for antikvar Arne
Nygård-Nilssens avhandling. Skjönt forfatteren »er klar over at det ikke er fint
å skrive om forlagsbind uten som en snert i förbifarten» tar han sitt
emne meget grundig, om man enn merker at han har hatt litt for knapp
lid til innsamlingen av materiale. Med forståelse behandles de faktorer som
har drevet denne form for bokbind frem med en uimotståelig makt i alle land,
— selvom så bibliofiler rynker på nesen og priser »ego-bindet» (som
redaktör Olav Myre har döpt det individuelle privatbind) som det eneste riktige.
De viktigste hindringer for å skape gode forlagsbind er i förste rekke
publikums krav om noget som tar sig ut og forlagenes önske om å holde
prisen på et lavmål. Men når man har lest Nygård-Nilssens avhandling
og studert dens illustrasjoner har man også fått större respekt for de
anstrengelser som forleggeren, kunstneren, bokbinderen — undertiden også
forfatteren selv — har gjort for å forene det store publikums önsker med
gode håndverksmessige og kunstneriske krav. Også i dette kapitel inntar
Refsum en ledende plass i Norge.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
