Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Romaner og dikt 1933. Bokmål. Av Eugenia Kielland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- o -
mesteren på Nørholmen, den 73 årige Knut Hamsun.
«Men livet lever» er en mild og munter bok, full av
elskverdig menneskeopfatning og smilende forståelse. Dikterens
vidd «piller, humor og ironi er aldri langt vekk, men satiren er
heller lystig enn besk, og ofte er den meget vei overdekket. Vi
møter ikke som så ofte i hans bøker den flengende hån, den
skurrende latter; forbausende mange av bokens skikkelser er
ikke alene hederlige og bra, men likefrem fine og lykkelige
mennesker. Og forfatteren tar ikke sin sympati fra dem når han
med et plutselig søkelys ned gjennem .sinnets dunkle dyp
åpenbarer for oss de primitive instinkter «om råder dernede. Han
kjenner bedre enn noen de farlig besettende krefter .som reiser
sig fra undergrunnen, tar sinnet i sin vold og hersker der på
liv og død, på godt og ondt. Slik er det, sier Hamsun,
anderledes kan det ikke være, og slik det er, er det godt.
«Men livet lever» er en fortsettelse av bøkene om A u g u s t.
Men den foregår ikke som de tidligere i Folden, «fremskrittsbyen»,
som Hamsun hater, og som han har gjort til gjenstand for den
blodigste satire. Vi er tilbake i det gode gamle Segelfoss; og
med lange tråder av slektsisammenheng og minner knytter
dikteren den nye bok sammen med de to eldre Segelfo:ssbøker. - Her
har tiden stått stille siden .sist; her er ingen muligheter for
industrialisme, ingen chanser for vekst efter amerikansk målestokk.
På selve .stedet bor en liten gruppe dannede mennesker, mest
embedsfolk, «om nyder Hamsuns spesielle gunst. Og rundt i
viker og grender lever fattige fisker^ og bønder i sine små
torv-tekte hus. De har i behold alle de «gammeldagse» egenskaper
som dikteren beundrer og priser i bok efter bok: de er fattige,
nøisomme, flittige, nyttige, de gleder sig i arbeidet, i naturen,
i isine barn. Den gamle romantiker følger linjen fra «Markens
grøde», trass i alle tidens moderne synsmåter.
Inn i denne idyll fra enklere tider fører så Hamsun sin helt
fra Folden, August - symbolet på tidens urolige higen, dens
fjollete renn for å følge med. Nu er han en gammel mann, men
ennu fullt oplagt til å skape liv og røre, av det slag som har
skinnet, men ikke verdien av nyttig arbeide. Her i boken
hjemfaller han til en selsom ulykke: gammelmannisforelskelsen i en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
