Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Trykte katalogkort. Av bibliotekar H. J. Hjartøy
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
- 36 -
3. For bøker som opføres som skikket for skoleboksamlinger,
antagelig omkring 60 eller muligens litt mere. Man forutsetter
nu at også disse bøker kommer med i tidsskriftets boklister.
I forbindelse med disse abonnementsformer er der en viktig
ting som alle biblioteker må legge merke til: et bibliotek som
tegner sig for årsabonnement får sig godskrevet verdien av det
antall kort som tilsvarer de bøker som bestilles. Det får altså
ikke kort med bøkene. Hvis et bibliotek bestiller f. eks. 200
forskjellige bøker gjennem ekspedisjonen, får det altså godskrevet
(forutsatt at det gjelder bare nye bøker som der er kort til) 200
kort eller åtte kroner. For et bibliotek synker altså den årlige
abonnementsutgift i forhold til det antall bøker som bestilles.
Vi må kunne regne med at alle større biblioteker tegner fullt
årsabonnement. Selv om der er flere biblioteker som bruker egne
eller i alle fall avvikende katalogregler, så vil også disse
biblioteker allikevel ha stor nytte av kortene. Man kan f. eks. ordne
dem særskilt som en fortegnelse over bøker som kan kjøpes til
redusert pris, og man vil samtidig ha greie på hvilke bøker det
er som blir optatt i departementets kataloger, slik at man undgår
det tidsspille å se igjennem flere trykte boklister eller forskjellige
nummer av tidsskriftet for å finne det man søker. Alle
bokhandlere har naturlig praktisk fordel av å abonnere på kortene.
De aller fleste middelstore og mindre folkebiblioteker benytter
nu de samme klasse-nummer som departementets boklister, i alle
fall i vesentlig grad; og de fleste benytter vel også
Cutter-nummerene både for faglitteraturen og for skjønnlitteraturen. (I
boklistene er det de nummer som er anført til venstre ved
skjønnlitteraturen, og på samme sted, men under klassenummeret for
faglitteraturens vedkommende). I slike biblioteker arbeider man
ofte med lite fagkyndig hjelp, og katalogiseringsarbeidet er
meget ofte en byrde eller et arbeide som nødvendigvis må bli
vanskjøttet. For alle disse biblioteker er det å anbefale at man
abonnerer fast på ett sett kort. Når man bestiller bøker gjennem
ekspedisjonen, rekvirerer man samtidig (for de bestilte bøker)
minst ett kort til for de skjønnlitterære og to for faglige bøker.
Som ovenfor nevnt, er prisen i slike tilfelle 4 øre pr. st, for de
ekstra kort. Hvis biblioteket har en særskilt hylleliste, kan man
f. eks. benytte det først mottagne kort i denne, og man anfører
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
