Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 72 -
interesse og bør kunne danne grunnlaget for et fruktbart
ordskifte om dette viktige spørsmål. Det er sikkert riktig at det
procentvis leses altfor meget skjønnlitteratur i våre
folkeboksamlinger og at bibliotekar ene bør gjøre mer enn de
gjennem-gående gjør nu for å lede publikum til yrkeslitteraturen også.
Artiklen inneholder mange kloke betraktninger og nyttige råd
og vink, og bør leses med eftertanke av alle som styrer med
folkeboksamlingene i vart land.
Det er ingen lett sak å venne vårt bibliotekpublikums hug til
yrkeslesningen, og man må nok være forberedt på at det er en
lang og dryg vei å gå. De midler hr. Fiskaa antyder bør alle
forsøkes. Det er foTøvrig et middel til .som man skulde tro vilde
væ>re virkningsfullt i dette stykke, nemlig (Studiecirklene. Det er
nettop studiecirklenes opgave å lede publikum til yrkes- og
faglitteratur, is om i fellesskap tas op til lesning og ’Studium. Kunde
man komme derhen at man fikk oprettet studiecirkler i
tilslutning til folkeboksamlingene, vilde m;an nok få se at
ynkeis-litteraturen blev flittig er e lest.
Det spørsmål vil naturligvis melde sig om vi alltid har de
riktige bøker om de forskjellige yrker. Bøkenes utstyr er
også av viktighet i dette stykke. Det skulde være en opgave
for forleggerne å ta op denne sak til overveielse i samarbeid
med bibliotekene.
Det er ikke underlig at man reagerer overfor den kjensgjerning
at våre biblioteker låner ut fra 60 til 90 procent skjønnlitteratur.
Men det må huskes på at skjønnlitteraturen er ikke bare
det som litt overbærende benevnes «underholdningslitteratur».
«Skjønnlitteraturen» i våre folkebiblioteker omfatter Ibsens
dramaer, Undsets historiske romaner, Bjørnsons dikt, Olav
Duuns fortellinger o. s. v., kort sagt verker som er «ei blot til
lyst», men som leseren vokser på og utvikles av. Det er dette
de bevilgende myndigheter i kommunestyrene ofte er tilbøielige
til å overse. Men at procenten av utlånt skjønnlitteratur likevel
er for stor er sikkert riktig, og det vilde være av interesse å
få en diskusjon av spørsmålet om hvordan man best skulde få
A7rkeslititeraturen mer lest.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
