Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 79 -
kan erhverve nyttig viden uten at det kommer til syne i
statistikken.
For bygdeboksamlingene finnes der ikke tilgjengelig statistikk,
men de danner ganske sikkert ingen undtagelse når det gjelder
utlån av underholdningslitteratur, snarere det motsatte. Det er
for så vidt tilstrekkelig å henvise til bibliotekkonsulent Fischer’s
uttalelser på Rjukanmøtet i 1925.1
Opsummerer vi disse resultater må vi medgi at den almindelige
mening ikke tar synderlig feil når den betegner våre midlere og
små boksamlinger som centraler til formidling av
underhold-ningslesning, især for ungdommen. Det ser ut til at det stadig
økende krav om slik litteratur har tatt makten fra
boksamlingene, og de sparsomme midler de rådet over er blitt brukt for å
imøtekomme dette ene altoverskyggende krav. Bare i få tilfelle
blev der penger til faglitteratur og rent undtagelsesvis til en eller
ånnen bok som kunde ha interesse for det praktiske erhvervsliv.
Skal man søke forklaringen på denne utvikling, er der flere
momenter som kommer i betraktning. Først og fremst den
anskaffelsespolitikk som har vært fulgt når det gjaldt litteratur
til boksamlingene, med den sterke betoning av skjønnlitteraturen
til fortrengsel for fag- og yrkesbøker. Denne politikk har dog
ganske utvilsomt vært meget sterkt påvirket av det stadige krav
fra publikum om underholdningsbøker, især av den nyeste
produksjon. Så tilvennet blev både publikum og bibliotekarene til
denne tingenes tilstand, at man efterhånden glemte de andre
meget viktige opgaver som boksamlingene skulde tilgodese. På
dette punkt burde ledelsen av våre boksamlinger ha holdt igjen
og sørget for at også yrkeslitteraturen blev skaffet tilveie. Nu
vil mange si at faglitteratur vil ikke -folk ha. Det er rimeligvis
riktig nok, om vi tenker på den mer eller mindre
teoretisk-videnskapelige og akademisk pregede litteratur innen de
forskjellige fagområder. Men har man gjort sig op noen mening
om hvorfor almindelige mennesker som gikk ut av
folkeskolen for 10 til 40 år siden ikke synes om bøker av dette
tilsnitt? Kan det ikke tenkes at grunnen ganske enkelt er den
at de savner forutsetningene for å forstå disse verker, som en
1 For Folkeoplysning, 1926 s. 10.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
