Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 91 -
Filippinene, Finnland, Frankrike, Grekenland, Italia, Japan,
Jugoslavia, Latvia, Mexico, Nederlandene (3 foreninger), Norge, Polen,
Storbritannia, Sveits, Sverige (2), Tsjekkoslovakia, Tyskland (2)
og Østerrike. Flere nye land holder på å organisere sig.
Vi©d siden av dette uavhengige fagforbund har som bekjent også
Folkeforbundet ’skapt internasjonale organer på bibliotekenes og
bibliografiens område ved isin underkommisjon av
biblioteksiak-kyndige, «experts-bibliothécaires», og gjennem «Institut
international de cooperatiion intellectueille» i Paris.
Det var opprinnelig tanken at den næste internasjonale
biblio-tekkongress «kulde holdes i Chicago undeir verdensutstillingen
1933, men da det økonomiske krakk vilde hindre større
deltagelse fra Europa, blev den innskrenket til en internasjonal
delegertkonferanse som en slags overbygning på den amerikanske
bibliotekforenings årsmøite. Til denne kunde man - takket være
bidrag fra Garnegie- og Rockefellerfondene - sende personlig
innbydelse til en rekke europeiske bibliotekchefer, og på den
måte fikk jeg anledning til å delta ,som ’representant for Norge.
II.
Det var en høist kosmopolitisk forsamling «som lørdag 14.
oktober møttes ved forhandlingsbordet i verdens største hotell, «The
Stevens», i Chicago. Foruten 12 amerikanske deltagere, med
forbundets fungerende president, dr. W. W. Bishop fra Michigan
U. B. i spissen, møtte 20 delegerte og gjesiter fra 17 europeiske
stater, fra China, India, Mexico og New Zealand, fra
Folkeforbundet og Vatikanet, Jeg skal ikke trette med å regne dem op.
Presidenten Bishop er vei den amerikaner som kjenner de
«europeiske bibliotekforhold best, og hans åpningstale var
beregnet på å forklare de fremmede den amerikanske
bibliotek-iitviklings særdrag. Så fulgte de delegerte® beretningeir. Det er
ganske eiendommelig å isitte der og se den ene elter den annen
rundt bordet reise isig og ta oss med rett inn i sitt lands
biblio-teksproblemer, dets nutidsvanskeligheter og fremtidshåp. Miljøet
skifter fra land til land, hver beretning blir en ny fasett, som
bryteir lyset på sin vis. Tilsammen blir die/t rikt skiftende
vekselspill mellem de to store faktorer, boken og samfundet. Hver
fremhever naturligvis sitt lands styrke: gamle bokskatter, nye
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
