Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 188 -
Litteraturen før og nu.1
Av Andreas Paulson.
Den som i årrekker har fulgt med i den litterære utvikling,
har hatt god leilighet til å iaktta den kolossale vekst i massen
av bøker både her hjemme og ute i verden. Det gjelder
naturligvis ikke minst biblioteksfolk, som skal søke anbragt de store
masser, klassifisere hver enkelt, og - iallfall noenlunde -
skaffe sig en mening om, hvad de inneholder. Årskatalogene blir
for hvert år fetere og fetere, og det «å følge med i litteraturen»
er i de senere år blitt et strev, som i vesentlig grad er blitt
forbeholdt litteratene og fagkritikerne.
Nu vet vi, at alle som er glad i å lese gjerne har sin lille
boksamling, og for de fleste er det om å gjøre å ha det de anser
som gode bøker. Utviklingen har i så måte vært stor, veksten
har gått jevnsides, det ene avhenger av det annet.
Hvorledes var det med dette for bare halvhundre år siden
eller .så?
Boksalget var ikke stort. Leseglade mennesker holdt sig til
leiebibliotekene. Av offentlige boksamlinger, hvor man uten
betaling kunde låne bøker var der ganske få i våre byer, og på
landsbygden var det helt skralt. Det som blev solgt i bokladene,
.- bokbutikkene gikk under dette morsomme og ganske treffende
navn, - var vesentlig skolebøker, salmebøker og
Opbyggelseslitteratur. På bokhyllen ho>s bonden og arbeideren, om de da
hadde et sånnt møbel, ja selv i velstillede middelstandshjem i
byene, så man Johan Arndts «Sande Kristendom», Scrivers
«Sjæleskat», eller Linderoths postille, samt en og ånnen
andaktsbok. Berthe Canutte Aarflot» «Troens Frugt» var meget brukt
på denne kant av landet, - hun var jo en Søndmørekone, så
det var naturlig nok.
Jeg var vant til en pen og slett ikke -så liten boksamling
hjemme hos mine foreldre, og jeg fant det merkelig, når jeg
kom til folk, ,som jeg syntes måtte sitte adskillig bedre i det
økonomisk, og ikke så en eneste bok. Et sånnt sted spurte jeg
en gang en venn: «Er der ingen bøker i dette huset?» «Jo,» så
han, «fruen har almanakken og Landstads salmebok, herren har
[ Foredrag på bibliotekmøte! i Molde august 1934.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
