Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 191 -
stemmerett og adgang til universitetsstudier. Jeg har selv levet
med i disse årene og vært med på utviklingen; jeg vet hvorledes
vi som var ung dengang åndet op og følte en ny tid strømme
inn over oss. For der var trangt i Norge tidligere.
Hvorledes var nu dikternes arbeidsmåte og arbeidsforhold
dengang sammenlignet med den tid vi nu oplever?
Forfattere som levet av å dikte, - det var her i Norge noe
helt ukjent like til op i 50-60-årene, da Bjørnson og Ibsen
begynte å gi ut sine bøker. Ja selv de arbeidet jo samtidig i
pressen og som instruktører ved teatrene.
Ser vi tilbake til Wergeland og Welhaven, så vet vi, at noen
honorarer som gav levebrød fikk de ikke. Welhaven blev dosent
og senere professor ved universitetet; hans diktning blev vei av
de fleste ansett .som et nett lite håndarbeide, som han syslet
med i ledige timer. Det var ikke egentlig arbeide for en
voksen mann. Vi vet det jo, at hans universitetsvirke aldri satte
videre spor, mens hans diktning er en av grunnpillarene i vårt
åndsliv.
Wergeland hadde tatt teologisk eksamen. Han skulde bli
prest, og han søkte også prestekall. Han hadde nær fått et også,
men så fikk man vite, at han hadde vært med på en litt kraftig
rangel. Så var den tann slått ut. Men hvilken betydning fikk
ikke dette for norsk litteratur! Hadde Wergeland fått prestekall
- uberegnelige følger, som vi ikke vet noe om. Men denne
skuffelsen virket på ham som den sykdom, som skaper perlen i
muslingen. Han skapte på denne hendelsen et dikt, som er et
av de skjønneste i vår litteratur - «Røde skyer». Det er
likesom skrevet i ett eneste åndedrett, - beviset på, hvilken høi
kunst det er.
Man gjorde Wergeland til riksarkivar, så var han da forsørget,
men det hindret ham ikke fra å drysse arbeider ut av ermene i
en evig rinnende strøm. Det var jo ikke å undres på, at man
syntes han var en besværlig fyr. Han blev ikke mere enn 37 år,
men den store standardutgave av hans verker, som har vært
under utgivelse i en årrekke har hittil bragt oss nitten digre
bind, og der ,står ennu en del bind igjen. Men, levet av sin
diktning, - det gjorde han ikke.
Slik var det med de andre også. Andreas Munch bosatte sig; i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
