Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 193 -
Hvad kan være grunnen til, at der kom så få bøker for sånn
en 50-60-70 år siden, mens vi nu holder på å kveles av
bok-massene? Synderlig billigere er bøkene ikke blitt, en tid var
de enda adskillig høiere i pris enn noensinne før og senere
innenfor vårt spann av tid. Samtidig or der nu en ganske anderledes
god adgang til gratislesning gjennem våre offentlige
boksamlinger. Hovedgrunnen tør vei være, at der var mindre tid til
lesning før. Arbeidstiden var lengere, man tendte ikke lys i
stuen for å sitte og lese, for lesning var ikke arbeide, det var
adspredelse, og familiefedre og familiemødre anså
«romanlesning» om ikke som en last, så iallfall som en feil.
Der er flere som .skriver, som der er flere som leser, og der er
flere som kan skrive enn der var før. Vi er kommen til det
punkt i vårt skoleliv, at alle lærer å «skrive for sig»; alle vil
ha greie på det som skjer i verden og avisene kommer i hver
manns hus. Der er likesom kommen et fortroligere forhold
mellem folket og det skrevne og trykte ord. Da nu alle lærer å
skrive et tålelig sprog, til dels et godt sprog, så frister
fantasilivet flere og flere til å forsøke å gi sine tanker en .skriftlig
form, og gi det skrevne ord et litterært sving. På den måte
får vi flere «diktere» enn vi egentlig har bruk for, flere enn
vi kan brødfø, og mere diktning enn vi kan fordøie. Og alt
som skrives og trykkes er langt fra verd de -litterære
for-døielsesbesværligheter. Det er ikke nok med, at der årlig
kommer tonn av litteratur; der forkastes årlig utstyrtelige
mengder av manuskripter. Og jeg er aldeles ikke viss på at alt som
forkastes er så meget verre enn det som trykkes.
Vi må ikke se bort fra, at bokforlag er blitt en forretning,
og det til dels en stor forretning, hvad det neppe var før. Ja
engang, noe lengere tilbake i tiden, hadde man det for oss
ganske usedvanlige fenomen, at forfatterne var ,sine egne
forleggere. Holberg f. eks. hadde kommisjonærer rundt i Norge og
Danmark. Ubegripelig, at den mannen fikk utrettet så meget.
Oehlenschlager gav sine venner rundt om arbeide med å få
avsatt hans bøker. Og da Bjørnson og Ibsen innså at deres
dikteriske virke fordret alle deres krefter og at forlagene
herhjemme ikke gav dem nok rummelige kår, - de hadde ikke
evnen til det, - så søkte de til Danmark, hvor forlagsvirksom-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
