Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 197 -
grann til å tvile på, at litteratur og annen åndsvirksomhet vil
gjøre sprang, som kan blåse de gamle teorier og problemer
langt av veien.
Er en slik endring i litteraturen bare formell, - ’eller behøver
den bare å være formell? Man er tilbøielig til å se det slik;
man mener der følger mindre fare med de skiftende former enn
med skiften i åndslivet og problemene. Men det er nu åndslivet
som er grunnlaget for formene. Nye lag trykker på og vil frem,
og - de må frem. Deres ideer tar andre uttrykk, og mange, ja
store partier, lever i den illusjon, at nye former, nye
uttrykksmidler åpner videre utsikter enn det man fikk gjennem de gamle
man har sett så lenge, og som man av den grunn forakter.
Vi har sett meget av dette i malerkunsten. Nye former viser
sig plutselig og blir ropt ut som det eneste saliggjørende; vi
har sett det forsøkt i skuespillkunsten, og det siste skrik var
alltid det høieste. Ofte var dette keiserens ikke ubekjente nye
klær. Vet vi ikke i grunnen at enhver form er god - undtagen
den kjedelige. Og at det ,som lever og blir, det er ånden i
verket, fordi det alene er ånden som levendegjør. Det gjelder i
malerkunsten, i skuespillkunsten, i diktekunsten. En vakker dag
ser man, at formen er et skall uten kjerne, og så lever de ikke
lenger. Kanskje har de satt merke, kanskje ikke. Det som er
det visse, det er det Emile Zola engang uttalte: «Kunst er liv,
sett gjennem et temperament.»
August Strindberg, som hele sitt liv eksperimenterte, - som
dikter, som maler, som kjemiker, og som dyrker av okulte
viden-skaper, - han vilde i sitt såkalte naturalistiske sørgespill
«Frøken Julie» gi regler for en sceneinnretning, som gikk mot
det gamle. Hans regie viste oss hjørnet av et kjøkken, - han
hadde, sa han, fra det impressjonistiske maleri lånt det
usyme-triske, - han hadde visse scenetekniske grunner for det. Men
hvilken betydning hadde nu denne trekanten for dramaets
virkning? Det avgjørende for denne enakters virkning var det nye
syn, det problem som Strindberg fremfor noen kretset om gang
på gang, problemet om «Tjanstkvinnans son».
Hadde den store svenske dikter levet nu, vilde han ha vært
en av de ivrigste forkjempere lor psykoanalytiske metoder i
litteraturen. Man vil ut fra denne lære kunne gi en rammende
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
