Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 211 -
og verdifulleste bøker for å vise mig. Pergamentbind, og mange
delikate skinnband i forskjellige farver kan få en bokelsker til
å glemme alt annet.....
På veggen henger et innrammet «Diplome d’honneur» fra
koloniutstillingen i 1931, og fruen forklarer med stolthet at det
betyr mer enn en gullmedalje!
«Jeg synes det viktigste er at det er mening i bokbindene.»
sier fru Børjeson. «Bindene må ikke være ulogiske, de må
harmonere med selve bokens utstyr. Det er en feil å ville «skape»
bind uten noe hensyn til papirets og trykningens farve, eller til
mulige illustrasjoner. Hvis en bok er illustrert av en kunstner,
finner jeg det nokså meningsløst for bokbinderen å lage sin egen
dekorasjon utenpå boken. Da tar jeg heller omrisset av en
karakteristisk illustrasjon, og benytter det på permen.» Og hun viser
mig flere meget vellykkede bind som er blitt behandlet på denne
måten.
«En av mine yndlingsideer er å dekorere innersiden av
bindene,» sier Ingeborg Børjeson. «Likesom en dame ofte er finere
klædd under enn utenpå,» sier hun leende, «så vil jeg at bindene
skal være elegante på innersiden også.» Hun åpner flere ganske
enkle skinnbind, ,som på baksiden har dekorasjoner av forskjellig
art, enten presset inn i skinnet, eller klistret utenpå.
«En bokbinders største dyd er beskjedenhet,» fortsetter hun.
«Det som bestemmer bindet er selve bokens utstyr. Innholdet
spiller også en rolle, men jeg kan jo ikke sette mig ned og lese
alle de bøker som jeg får til innbinding! En gammel utgave av
Villon f. eks. bør ha en helt ånnen innbinding enn en moderne
utgave av samme forfatter.»
Fru Børjeson er en av de få som ikke klager over «krisen».
Hun har like mange elever som i tidligere år. «Jeg kan riktignok
ikke få de samme høie priser som tidligere, op til 1000’-1500
francs for et bind, men så er alt materiale også blitt billigere.»
I de 17 år fruen har hatt sin skole i Paris har hun undervist
over 400 elever. De får alle sine navn skrevet på pergament.
Et skinn er allerede fullt, og et nytt skinn er hengt op.
Fru Børjeson elsker Paris, og vil aldri forlate det. Hun har
aldri vært i Oslo, men et par ganger i Kristiania, og hun har hatt
flere norske elever som har nytt godt av hennes grundige under-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
