Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
214
uansett om han er akademisk borger eller ikke, bare det gjelder
alvorlige studier. Men det kan ikke nok understrekes at vi her
står over for en utvikling som kan bli farlig og som heller ikke
tilnærmelsesvis kan løse en av hovedopgavene for statens
biblio-teksstell idag: å skaffe den jevne mann adgang til den tyngre
lesning av yrkesmessig, faglig og rent videnskapelig art.
Produktiv forskning forutsetter en måte å bruke litteraturen
på som er vesensforskjellig fra det vi mener med lesning.
Viden-skapsmannen trenger en hel del bøker - et helt bibliotek om
man vil - innenfor rekkevidde »samtidig. Opstår det et hull ’i
hans bokhylle, sinker det, kanskje stanser det arbeidet helt. Kan
forskeren få gunstige ytre arbeidsvilkår i en offentlig samling,
vil hans interesse være presensbiblioteket, biblioteket der ingen
bok får vandre ut av huset. Ihvertfall er det klart: gar et
videnskapelig bibliotek over til å bli noe i retning av et bokdepot, hvis
innhold for centrale verkers vedkommende er p!å langtur mange
dagsreiser fra forskerens arbeidsplass, svekkes biblioteket som
videnskapelig verksted.
Det er ikke min mening å sette dette synspunkt på spissen.
Ordene - slik de f. eks. er falt i Stortinget - tyder på at det
i noen grad er oversett. Hverken Universitetsbiblioteket, Bergens
museums bibliotek eller Trondheims videnskapsselskaps bibliotek
kan noensinne bli centralbiblioteker i vanlig forstand.
Og »elv om vi kunde bortse fra disse bibliotekers opgave som
videnskapelige verksteder, kan de ikke alene og sammen med
spesialbibliotekene løse den opgave det her er tale om. De har
ikke bøker til å dekke behovet.
Ser man litt på det utenbys utlån ved Universitetsbiblioteket,
virker det underlig mange ganger å se hvad som lånes ut. Elsters
litteraturhistorie lånes til Nesna, Tidsskrift for genealogi til
Tromsø, ikke å snakke om Hellands Land og folk som vandrer
land og strand rundt. Bindene om Nordland forskrives fra
Straumen i Bodin. Det er ikke riktig at verker av denne art skal
sendes utover landet fra Universitetsbiblioteket i Oslo.
Men nettop denne slags utlån sier så meget om behovet utover
landet og om hvad vi mangler i vårt biblioteksstell.
En ting kan vi lære - om vi ikke visste det før - nemlig i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
