Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 223 -
historiske forskning. Men man skal ikke se bort fra det faktum
at disse foreninger ’er - om man vil - et organisasjonsmessig
uttrykk for de krefter - ideelle krefter - det her gjelder å
trekke veksler på. Gjensidig støtte for de to bevegelser måtte
være løsenet.
D-et vilde i det hele bli mange veier å gå og mange strenger
å slå på for den som så utover de tekniske problemer.
Ingen er vei så naiv at han tror centralbiblioteker kan skapes
uten utgifter for staten. Jeg vil nødig misforståes derhen at jeg
tror staten nu har gjort nok, at det ikke er så farlig med disse
bevilgninger til folkebibliotekene. Men en bibliotekslov - om
den blir satt i kraft idag - kommer ikke til å inneholde et «skal
oprettes», men et «kan oprettes», når det gjelder
centralbiblioteker. Det gjelder bare at dette «kan» ikke blir stående som en
drøm, m’en blir virkelighet. Da gjelder det å gjøre fremstøtet så
forsiktig at det ikke blir stanset i sin begynnelse, det gjelder å
ta alle muligheter i bruk.
Skulde det så hende at vi - ved å gå frem efter disse linjer
- kom til å spare staten for noen kroner som den ellers måtte
ut med, var det da så meget tapt ved det?
Endelig: mon det ikke er bedre - til syvende og sist - om
vi blir henvist til å kjempe centralbibliotekssaken frem skrittvis
fra en beskjeden begynnelse? Vilde det ikke gi større stimulans,
større glede og et bedre resultat enn om vi med en gang fikk
regningen anvist, så det bare blev å kjøpe inn og katalogisere?
Det fikk bli fremtidens sak å samorganisere
kommunalbiblioteket og centraldep’Otet til en biblioteiksmessig enhet, om det blir
behov for det. Hovedsaken vil for det første være at en hel del
bøker som i Øieblikket kun kan skaffes som nødlån f. eks. fra
Universitetsbiblioteket, finnes på et nærmere sted. En alfabetisk
fortegneTse over depotet måtte være nok foreløbig.
Men fra depotet mfåtte det gå tråder ut til de øvrige biblioteker.
En vesentlig funksjon måtte være oplysningsvirksomheten.
I Danmark er denne centralisert. I Norge vil - på grunn av
de store avstander - en viss decentralisering være naturlig.
Hovedarbeidet bør falle på centralbibliotekene.
Vi mangler en årlig aksesjonskatalog for norske biblioteker.
Vi får den neppe i vår levetid.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
