Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 266 -
høi grad i den politiske propagandas tegn og sorterer for hele
riket under et centralkontor i Berlin «Reichsstelle zur Forderung
des deutschen Schrifttums», populært «Schrifttumskammer»).
Denne central har et svært omfang og sysselsetter ca. 300
lektorer som er underordnet et antall fagvidenskapelig utdannede
hovedlektorer. Alle nyutkomne bøker og et stadig stigende tall
av eldre blir sys tematisk gjennomgått og bedømt under hensyn
til «sin verdensanskuelse, politiske tilforladelighet og
videnskapelige sannhet». Resultatet av bedømmelsen blir skrevet ned på
katalogkort og man har nu et kartotek over ca. 10 000 forfattere.
Likeså har man et kartotek over de forskjellige forlag med
oplysninger om deres innstilling og arbeidsmåte. Også anmeldelser
i fag- og dagspressen registreres. Der drives samarbeide med
alle tyske ministerier og med alle organisasjoner som er
interessert i bøkene. Centralen offentliggjør (i maskinskreven form)
«Bticherkunde» som tjener til rettesnor ved bokkjøp for alle
biblioteker og alle bokformidlende organisasjoner. Ved siden
herav utgis et tidsskrift «Buch und Volk», beregnet på et videre
publikum. Også de tyske folkebibliotekers officielle organ «Die
Bticherei» vier megen pla&s til bokoversikter fra samme kilde.
Der øves uten tvil gjennem «Sdhrifttum’skammer» megen sund
og saklig berettiget kritikk, også overfor bøker som er utgitt i
nasjonal-socialismens navn. På den ånnen side utestenges
adskillig verdifull litteratur fordi den ikke stemmer med herskende
dogmer. Samtidig gir man avkall på en viktig spore til åndelig
vekst.
#
Når man fra vart land besøker de tyske folkebiblioteker, slår
det en at man der har fortsatt den utviklingslinje som hos oss
blev avbrudt ved Haakon Nyhuus’ reform. I Tyskland avviser
man ennu den dag idag konsekvent åpne hyller i utlånet (ikke
i lesesalene) og krever som regel kontingent av låntagerne.
Følgen er at de tyske folkebiblioteker har vanskelig for å nå den
centrale plass i folkeoplysningen som de engelsk-amerikanske og
nordiske har vunnet. Ett utlån pr. innbygger ansees i Tyskland
som et p’assende mål likesom leiebibliotekene florerer.
Det vilde imidlertid være meget galt av oss ut fra disse forhold
å slutte at de tyske folkebiblioteker ingen interesse har for oss.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
