Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 270 -
Der har vært utsendt adskillige bøker, delvis også til skoleungdom,
og interessen for virksomheten har vært stadig .stigende. I 1933
blev der således utsendt dobbelt så mange bind som foregående
år, omtrent like meget fag- og skjønnlitteratur. Utlånsprocenten
viser dog at utnyttelsen av vandringsbibliotekene er altfor liten.
Man kunde også ønske en mer rikholdig representert faglitteratur.
Studiecirkler kan rekvirere bøker fra vandringsbibliotekene, og
disse skal også stå i folkeskolens tjeneste. ’Skoler som ikke har
sitt eget bibliotek, kan bestille et vandringsbilbliotek, og antallet
barnebøker er også forholdsvis stort. Man forsøker å gjøre
skolene opmerksom på dette forhold. Til slutt kom der et klagesukk
over de sørgelig små bevilgninger.
I den livlige diskusjon som fulgte, fremkom deir ønske om at
man måtte tilby folkeskolene vanidringsbibriotekenes hjelp, og
gjøre -skolenes lærerpersonale mer bekjent med at man kan
bestille «et slikt.
Fru I. Aminoff, som forestår vandringsbiblioteksvirksomheten
innen Folkbildningsforbundet, fortalte hvordan
vandreboksam-linger over hele landet, men særlig i Norrland, var blitt mottatt
med rørende takknemlighet, og at man til tross for de dårlige
tider, delvis på grunn av privat bistand, ennu ikke hadde behøvet
å avvise noen rekvisisjon av vandringsbibliotek.
Bibliotekkonsulent Kuntzel fra Stockholm hevdet >at man tross
vanskelige tider ikke måtte tretne. Der var truet med nedslag i
bevilgningene, men den store interesse for vandringsbibliotekene
hadde hjulpet. Han vilde dog ikke at vandringsbibliotekene
skulde hindre de mindre bibliotekers utvikling; man skulde
således ikke ha for stort samarbeide med skolene. Man skulde heller
ikke overbelaste centralbibliotekene, men hver holde sig til sitt
nærmeste bibliotek.
Taleren var enig i dette. Goteborgs centralbibliotek besvarer
rekvisisjoner fra Goteborgs lån, og henviser andre til
Folkbildningsforbundet.
Intendentein Ho’firén fra Kalmar fremsatte et spørsmål om ikke
bibliotekene kunde påvirke studiecirklene til å utarbeide en
generalplan for lånevirksomheten. Fra forskjellige hold blev der
da ytret ønske om at man ikke skulde søke å påvirke låntagerne
med hensyn til valg av emne. Disse skulde hver få ha sin inter-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
