Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
.- 284 -
såsant må man erkjenne at kampen for og imot dem alltid
utspilles i det enkelte menneskes eget bryst.
Dermed er ikke sagt, at kampen om de ytre goder og om
samfundsordenen ikke kan få sin brede plass også i et dikterverk
som er inspirert av aktelsen for »de evige lover. Antigenes
problem er isåledes dette: skal hun adlyde den lovlige
samfundsmyn-dighet som forbyr henne å begrave ,sin bror som er falt i kamp
imot fedrelandet, - eller skal hun lystre den lov hun selv setter
høiere: den som byr en hellener å begrave en avdød efter den
rette skikk, idet han ellens blir en fredløs ånd, en «fordømt» for
å bruke en beslektet forestilling fra den kristne religion? Men
dette er, som man lett vil se, et personlig spørsmål for henne
»elv, det er ikke, dypest sett, noe «socialt problem».
Vår tid manigler ikke problemer av lignende art. Tenk på
konflikten mellem religionen på den ene siden og kommunisme
eller nasjonalisme på den ånnen. Eller mellem humanitet og
«’solidaritet», slik som f. eks. den svenske forfatter (Sigfrid Siwertz
har skildret den i romanen «Jonas och draken». Problemer av
denne art tør det hende at våre humanistisk eller religiøst
inspirerte diktere hittil har vist for liten interesse. Men det kan vei
også komme.»
Enqueten avsluttes med følgende innlegg fra Eugenia K i e
1-1 a n d :
«Det er vanskelig å svare kort på spørsmålet som det sist er
formulert; bl. a. kunde begrepet «den nye mentalitet» trenge en
utredning før en tok fatt på det. Jeg holder mig derfor til
redaksjonens utformning. I motsetning til Andreas P>aulson finner jeg
at problem- og tendensbehandlingen i de siste år er kommet
sterkt i forgrunnen igjen i vår litteratur, efter at «Tart pour l’art»
prinsippet hadde hersket i en årrekke. I Sigrid Undsets og Ronald
Fangens romaner drøftes religiøse og etiske spørsmål som står i
nær sammenheng med nye åndelige bevegelser efter krigen. En
rekke andre eldre forfattere arbeider energisk og med opriktig
vilje på å forstå den unge slekts vanskeligheter, og fremstiller i
sine bøker brytningsforholdet mellem generasjonene (Nini Roll
Anker, Kristian Elster).
I Helge Krogs skuespill, Sigurd Hoels og Sandemoses romaner
speiler sig det syn på seksualiteten og på barneårenes betydning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
