Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
er en historisk innføring i den politiske situasjon i Europa,
«Anhang» er et politisk-geografisk verk, og «Moralske Kierne» gir
en orientering i den moderne rettsfilosofi. Det var første gang
slike verker var skrevet på dansk, altså ikke på latin, .som var
almindelig i lærde kretser. Meningen var at de .skulde nå de
brede lag i folket, de var oplysningsskrifter.
Hvem var så denne Ludvig Holberg som hadde skrevet disse
verker, var det en vinnskipelig gransker og stuelærd? Nei, mer
var han en eventyrer, en vagabond, som det senere kom til å
stå på hans likkiste. Han hadde fartet Europa rundt, og hadde
oplevet mer enn folk flest. Fattig var han som en kirkerotte,
og selv noen få uker før han blev professor høsten 1717 måtte
han få fattigunderstøttelse for ikke å lide nød.
Det er ikke tvil om at han var en noe uvanlig skikkelse blandt
de lærde disputatorer ved Kjøbenhavns universitet. Og han fikk
heller ikke bare venner. Han var kommet hjem fylt med friske
impulser fra engelsk og fransk åndsliv, han var ve-buet med en
ubestikkelig skepsis og en dyp sans for enkelhet og klarhet i
uttrykksformen. Hele det stivbente lærdomsapparat ved
universitetet i Kjøbenhavn fikk en avgjort motstander i ham. Og
samtidig stod han som nordmann og vidtbereist europeer såpass fritt
overfor forholdene i Danmark at han også hadde øinene åpne
for manglene i selve samfundslivet.
En feide med juristen Andreas Hojer fikk stor betydning for
ham. I stridens hete var han ikke alltid så nøie med midlene,
og dette bidrog til å øke kløften mellem ham og visse
universi-tets-kretser. Holberg må sikkert ha vært sterkt optatt av dette
forhold. Han var nærtagende av gemytt, og hans helbred var
svekket efter den siste utenlandsreisen. Arbeidskraften var
nedsatt, han tålte ikke å drive intense studier. Hans videnskapelige
fremtid må på denne tiden ha fortonet sig temmelig mørkt for
ham. Med de to stridsskriftene som han sendte ut mot Andreas
Hojer, hadde han allerede gått et skritt utenfor den
videnskapelige forskning. Det er ikke vanskelig å forstå at han nu tok i
bruk ett av sine viktigste våben: satiren. Mens striden omkring
ham gikk sin gang, var han selv inne i den mektige rus som
han kalier den poetiske raptus, og hvis første storverk var det
heroisk-komiske epos «Peder Paars».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
