Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 319 -
skolers» arkiver fra den tid, og jeg fant at noen spredte trekk
fra forholdene den gang kanskje kunde interessere vår tids
bibliotekfolk, - muligens også vekke raseri eller bringe trøst, alt efter
vedkommendes erfaringer og mentalitet.
Trondheim. I januar 1787 hadde katedralskolen i
Trondheim flyttet inn i sin nye, prektige bygning, - «et .skolehus,
hvortil make ikke fantes i Norge og neppe nok i Danmark».
(Erichsen Thjm. katedr. 248.) I denne bygning var det plass
til Videnskapsselskapet, til rektor og noen av lærerne samt til
katedralskolen, som forresten ikke trengte videre rum til sine
halvt hundre elever. Skolens rektor var den gang (1785-89)
magister Peder Loft. Fra hans hånd foreligger der i
Rigsarkivet i København et «promemoria» av 19. april 1788 til «Den
kgl. Commission for Skolerne og [Sorø] Akademiet».
Kommisjonen var blitt nedsatt i 1785 for å få reformert det lærde
skolevesen, - noe som vei trengtes. Rektor Lofts skrivelse
gir et interessant billede av hvor lite man den gang tok hensyn
til et skolebibliotek, selv om dette tilhørte Norges eldste
katedralskole. Skrivelsen lyder slik i modernisert
rettskrivnings-utstyr:
«Vei finnes ennu på 3. etasje til gården et ganske lite værelse
med kakkelovn, hvor det er lavt til loftet. Men da dette
værelse ikke finnes på H a r s d o r f f s plan,1 men er bygget til
da rummet var tilovers, så har jeg inntil videre brukt det til
gjemmested for skolens boklade.2 Her i dette lille værelse
akter man måskje engang å utvise [anvise] plass for skolens
bibliotek, som hitinntil - av. mangel på ånnen leilighet - har
stått i min storstue......Bemeldte lille værelse kan vei
egentlig på nærværende tid være stort nok til skolens boksamling,
som makeligen, da den kun består av omtrent 80 volumina,
rummes i et dertil av skolens egne midler bekostet, umalt skap; ti
skjønt der av Thomas Angell’« 27 000 Rdlr. er bekostet for Det
Katedralskolens bygning blev opført efter tegninger av datidens første
arkitekt, professor Harsdorff, hvis berømteste arbeide er kolonnaden
ved Amalienborg.
Hermed menes antagelig magasinet for skolens beholdning av lærebøker.
Ved de lærde skoler hadde elevene den gang «fritt skolemateriale»
foruten en del andre «sociale goder».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
