Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Litteratur - Sprog - Naturvidenskap
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 61 —
givne innstilling som målmann, gjennem livserfaringer og dyperegående
prøvning av faktiske forhold og gjengse argumenter efter hvert er ført
over til å bli riksmålsmann. Hvad standpunkt man enn inntar i den
politiske sprogstrid, vil en ha godt utbytte av å lese boken. Den er båret av et
fördomsfritt syn og vil kunne bidra til å skape gj ensidig forståelse mellem
delte opfatninger. Derfor passer den utmerket i et folkebibliotek. J. M.
*01sen, Magnus. Hvad våre stedsnavn lærer oss. 1934. 1.50, 1.27. St.
Universitetets radioforedrag.
Magnus Olsens radioforedrag om norske stedsnavn gir en populær
ut-greiing i konsis og översiktlig form om den betydning norske stedsnavn
har hatt for utforskningen av vår eldste historie. Forf. har valgt sine
eksempler fra alle kanter av landet, så praktisk talt alle vil finne
omhandlet noen navn de kjenner. For dem som arbeider med bygdehistorie
og heimbygdskunnskap vil boken være særlig til nytte, bl. a. fordi den
viser vei til annen litteratur om emnet. Mange av tankene i boken har
forf. formet videre ut i boken «Ættegård og helligdom». — Boken er lett å
lese også for ikke-fagfolk og klarlegger for oss viktige deler av gammel
norsk bosetningshistorie og religionshistorie. D. S.
NATURVIDENSKAP.
fEngelstad, Eivind S. Østnorske ristninger og malinger av den
arktiske gruppe. 1934. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Serie B.
Skrifter XXVI. 18.00, 16.20. A.
Med helleristninger av den arktiske gruppe menes mere eller mindre
naturalistiske dyrefigurer, hugget inn i fjell. Disse regnes å være fra
stenalderen. Slike ristninger var før 1915 utelukkende kjent i det nordenfj elske
og vestenfj elske Norge. Så blev i 1915 og 1916 opdaget fire grupper
arktiske ristninger i det sydøstlige Norge, i Oslo, ved Drammen og på Modum.
Siden blev det i 1930 opdaget en større gruppe i Drammen og i 1933 er der
kommet til en gruppe på Hedemarken ved Mjøsa.
Ristningene omfatter mest dyr av hjorteslekten, men der er også
fuglefigurer, figurer av hval og flyndre, i Drammensristningen også en
revefigur, i Osloristningen også figur av et menneske. Videre noen
eiendomme-lige figurer som av hr. Engelstad opfattes som dyrefeller, innretning til å
fange dyrene i. — Hellemalingene, som vesentlig er konsentrert om
Telemarken er utført med rød farve og fremstiller også dyrefigurer av
hjorteslekten, men ellers mest figurer av mennesker.
Det vesentlige innhold av Engelstads fremstilling er fremleggelse av
materiale ledsaget av ypperlige avbildninger. Det er en stor giede å se
hvor langt fremskredet teknikken er kommet ved avbildningene av disse
helleristninger. Fotografiene er tatt om natten ved elektrisk lys, ved
elektriske lysprojektører. Derved er figurene kommet særdeles godt frem.
Billedmaterialet er aldeles nydelig fremstillet, og såvel A/S Chliché som forf.
og hans assistenter har all ære av det. — I tre avsnitt til slutt gjennemgår
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
