Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Litteratur - Historie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 73 —
samferdselen i våre dåger tillåter menneskene i langt höiere grad enn
noensinne før å strømme sammen til visse centralpunkter, nemlig byene,
og der optre, ikke som enkelte selvansvarlige individer, men som en
sam-menhopet mangfoldighet, en masse, med hele den endring i mentalitet, som
herved medføres. Om Ortegas bok som helhet bør man vel si, at den
inne-holder en rekke ganske slående enkelt-iakttagelser, men fremstillingen
mangler en fast linjeføring mot selve de avgjørende grunnspørsmål, som
måtte drøftes til bunns, hvis nutidens kulturkrise virkelig for alvor skulde
belyses. Fremstillingen er imidlertid livlig og tankeinnholdet lett tilgj
engelig. Samtidig virker boken noe anderledes enn det vanlige, fordi den er
skrevet ut fra spanske forutsetninger, altså i et ganske annet miljø enn
vårt eget. Den synes å måtte bli meget efterspurt i større folkebiblioteker,
særlig i byene. Oversetteisen er mønstergyldig, dog må Nietzsche staves
med z. J. D. L.
Sandvig, Anders. De Sandvigske Samlinger, 2. omarb. utg.
Lillehammer 1934. ill. 10.00, 8.50. D. Stribolts eftf.
Forlengst har 1. utg. av direktør Sandvigs ypperlige bok om Maihaugen
vært utsolgt. Nu er 2. utgåve nettop kommet, ennu bedre enn 1. utgåve,
— både fordi stoffet er omlagt, nye og bedre illustrasjoner kommet til —
og på grunn av det nye, som er kommet. Dette er av betydelig interesse
fordi det handler om bondens jakthytte inne i fjellet. Et ganske lite hus,
et eneste rum med åre borte i kroken og Ij ore i taket, på veggene er skåret
inn billeder av dyr og mennesker under jakt på en mate som minner om
helleristninger. Det er merkelig hus denne jakthytte, dens oprinnelse må
ligge långt tilbake i tiden og gir derfor god anledning til revisjon av våre
bondestuers kronologi. Bokens hovedtyngde ligger forøvrig nu som før i
den inngående beskrivelse av de eldste hustyper — åre- og røkovnstuene
samt ramloftstuene, hvorav der på Maihaugen finnes 3 ypperlige eksempler,
variert i plan, størrelse og høideforhold, men alle fullgode mønstre på
gud-brandsdalsk bygningskunst. Jeg kan ikke sterkt nok anbefale mine
lands-menn hjemme og ute å studere denne bok om et stort dalføres kultur og
bygningskunst gjennem mange generasjoner, — den viser ikke alene hvor
langt de nådde, men like meget hvordan dette skyldes en rolig
fremadskridende bevegelse, uforstyrret av fremmed hodekulls påvirkning. La
ikke — hverken dette verk om Maihaugens første bygninger eller den for
noen år siden utkomne 2. del om gårdsanleggene mangle i noen bokhylle.
De forteller om gamle norske hjem og om livet inne i stuene på en mate
som ingen andre bøker om norsk kultur og evne. C. B.
u*Snorres kongesagaer. Overs, av Änne Holtsmark og Didrik Årup Seip.
1934. 2 b. ill. 20.00, 17.00. G. N. F.
Men da Kong Olav saa, at Flokkene delte sig og Merker blev sat op for
Høvdingerne, spurgte han: «Hvem er Høvding for den hær, som er lige
imod os?» Det blev sagt ham, at der var Kong Svein Tjugeskjeg med
Danehæren. Kongen svarer: «Ikke reddes vi for de Uslinger, ikke er der
Mod i Danerne; men hvilken Høvding følger de Merker, som er ude paa
høire side?»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
