Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Deichmanske Bibliotek 1785—1935
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 89 —
lighet, det er for oss som har kjent ham næsten ufattelig at
der ait er gått mere enn 20 år siden han siste gång forlot
biblioteket. I 1898 kom han som et friskt vær og gikk med et hurra
løs på opgaven å skape et aktuelt, moderne borgernes bibliotek
ut av den gamle og uensartede samling. Det var nu først og
fremst å kjøpe bøker i stor stil så långt pengene rakk og litt
miere, skjønnlitt eratur, reiseskildringer, historie, p
opulærviden-skpa. Naturligvis var han efter sitt lange Amerika-ophold
fremmed for meget av dette, men han hadde siterke litterære
interesser og et usedvanlig våkent blikk far det aktuelle; jeg tror
han hadde litt av den Bjørnsonske! trang til «å være hvor det
nettop gjaldt». Naturligvis blev der begått feil, men der kom i
en fart 10 000 bind aktuell litteratur, mens man før langsomt
og nølende hadde kjøpt noen hundre. Det var først og fremst
bokutvalget, som gjorde Nyhuus’ reorganisasjon til en sukcess.
Dernæst den nye .rummelige åpningstid, 1—8, senere 12—8 alle
hverdager. Selve utlånssystemiet var fra begynnelsen av ikke
særlig anderledes enn det gamle, bøkene måtte bestilles ved en
skranke, men de var försynt med signaturer efter et enkelt
system, og der blev i en utrolig fart fremtryllet trykte kataloger.
Publikum kom; en mengde som før äldr i hadde drømt om å
finne noe for sig i våre hyller, blev ivrige låntagere, årsutlånet
blev i en fart 10-doblet fra de 20 000 som fra 1880-årene hadde
vært det vanlige, og steg siden ytterligere. Deichman blev en
kjent og kjær institus jon i byens liv.
Vanskelighetene var til å begynne med overordentlige.
Lokalene var trange og meget uheldige. Der måtte skaffes i stor
hast en stab av assistenter, de blev smittet av chefens entusiasme,
men ingen av dem hadde arbeidet i bibliotek før (og få av dem
hadde noen større teoretisk utdannelse). Men verst av det hele
var at der fra først av ingen bestemte normer var å holde sig
til. Åpne hylle»r var ennu et meget omtvistet system i England
og Amerika, og det nådde Deichman først 5—6 år efter
re-organisasjonen, og i ungdomsavdelingene blev det først
gjen-nemført efter Nyhuus7 død. Det kortsystem vi nu bruker i
ut-lånsprosessen er det tredje Nyhuus innførte, hver gång var der
et veldig arbeid med nyskriving av kort og hver gång svor vi
på at dette måtte bli den siste reform i sin art. Også katalogene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
