Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Biblioteksutdannelse og biblioteksbruk i våre skoler. Av lektor Alf Kinge, Rjukan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
som guttene gjerne kunde lage på sløiden. I dette kartotek
ordnes så de ord og navn alfabetisk som elevene til forskjellig
tid har undersøkt nærmere. Man leser kanskje en dag et dikt
hvor Loke optrer. En elev har i Eddakvadene ved Sigv.
Petersen funnet en god fortelling om Loke. Han skriver da under
«Loke»: Se Sigv. Petersens: Våre forfedres gudesagn. I
historien står kanskje Folkeforbundet nevnt med noen få ord. Slår
man op i kartoteket, vil man kanskje finne: Folkeforbundet, se
Ræders Historien i fortellinger s. 333, og næste gang en elev
trenger en oplysning om dette emne, vil han vite veien.
Kartoteket måtte selvsagt gjelde alle fag og alle spørsmål. Hvis et
sånt kartotek følger klassen opover alle skoleårene, kan det
efter hvert bli temmelig innholdsrikt.
Når elevene de første dager på lesesalen får sig forelagt en
bok, må de først og fremst studere det rent typografiske,
hovedoverskrifter, småoverskrifter, avsnittsinndeling, stoffordning,
parenteshenvisninger etc. Altså må elevene på den måte
betrakte det som sin første opgave helt å utnytte boken slik som
den foreligger, og hvad opgavene angår må læreren ha for øie
at hensikten hele tiden skal være gjennem
«biblioteksundervisningen» å støtte det fag det i hvert tilfelle gjelder. Næste
opgave med hjelpebøkene består i en utdragning av bestemte
enkeltheter. Vi tar for oss en eventyrsamling av Asbjørsen
og Moe. En elev skal finne ut alle de eventyr hvor Espen
Askeladd optrer. Næste opgave kan være å lete frem de anledninger
da Espen viser godhet eller «mannevett». Nu er det ikke
alltid Askeladden er så snild og god som han burde være, vi
ber derfor en elev finne frem eksempler på hans lurhet. Ved
dette arbeid lærer våre elever litt enkel vurdering av norsk
litteratur, samtidig som de lærer å lese en bok riktig. Det er
ikke alltid det står så bra til med den kunst.
Vurderingsopgavene skal naturligvis efter hvert stige i vanskelighet. Vi stiller
en opgave: «Finn det vakreste dikt Herman Wildenvey har
skrevet.» Og næste: «Hvilke linjer finner du vakrest i dette
dikt?» Efterpå kan det være naturlig å la hver elev lære det
diktet utenat som han har foretrukket, og han vil sikkert
fremføre det penest mulig. Lignende opgaver kan gis i historie og
geografi også, opgaver som fremmer elevenes evne til å
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
