Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Nytt fra bibliotekene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 200 -
biblioteket åpnet og hadde da 2 500 bind, mens det nu har 11000. I det
første virkeåret var rekordutlånet 33 på en dag, og nu iår når utlånet op i
gjennemsnittlig 175 om dagen. Bladet har intervjuet bibliotekar
Brudevold som bl. a, sier følgende om fremtidsplanene: «En ting er at
biblioteket ligger for høit, slik at eldre mennesker kvier sig for å besøke det,
men det som først og fremst må beklages er at vi ikke har noe leseværelse.
Det var oprinnelig meningen at biblioteket skulde hatt de lokaler som
Vinmonopolet nu har. Der vilde man også fått leseværelse, men da vi ikke
kunde betale så stor leie som Vinmonopolet måtte vi vike plassen. Kravet
om leseværelse er imidlertid efter hvert blitt så sterkt at det må
imøte-kommes før eller senere. De kommunale myndigheter er også opmerksom
på dette. Således antydet ordfører Ødegård da jeg for en tid siden snakket
med ham om dette, at ved et eventuelt kommunalt nybygg vilde biblioteket
kunne gjøre regning på lokale med leseværelser der. Vi må nemlig ha to,
et for barn og et for voksne. Her vilde ungdom og andre ha faglitteratur
og tidsskrifter til disposisjon for private studier eller for studie cirkler, og
barna vilde få sitt å stelle med i et værelse som passet for dem.
Fikk vi leseværelse vilde kanskje også departementets plan om at Gjøvik
bibliotek skäl bli et centralbibliotek for Vestoplandene kunne realiseres.
Spörsmålet har vært oppe flere ganger, og de sparsomme statsbidrag som
gis til bibliotekvesenet kunde da utnyttes på en långt bedre mate enn det
nu er anledning til. Gjøvik vilde da få med fordelingen av ambulerende
bokkasser til de forskjellige bygder på Vestoplandene å gjøre.»
Hamar. Den siste beretning fra Hamar folkebibliotek viser at
biblioteket nu har vært i virksomhet i 47 år og at det i løpet av denne tid har
Utlånt 1095 321 bind. Det samlede utlån i 1934 utgjorde 61791 bind med
et gjennemsnittlig daglig utlån av 209. Leseværelset har hatt et besøk av
8 245 personer. Boksamlingens størrelse var ved årets utløp 19198 bind,
en økning av 1 265 bind i årets lop. Regnskapet balanserer med en sum
av vel kr. 18 000. Biblioteket som fremdeles har det höieste utlån pr.
inn-bygger av alle norske biblioteker ledes av bibliotekar Jens J e n s s e n.
Haugesund. I «Nordisk tidsskrift för bok- och bibliotekväsen» skriver
overbibliotekar W. Munthe en sterkt anerkjennende artikkel om
Haugesunds folkebibliotek i forbindelse med bibliotekets 40-år s jubileum nylig.
Det redegjøres for bibliotekets mangeartede virksomhet og institusjonens
dyktige leder får til slutt følgende gode og sande ord: «Men bibliotekaren.
Margit Westbøe (fra 1915) har ikke ligget på latsiden. Takket være
hennes energi er virksomheten blitt utbygget med lesesal, studierum, nye
utlånsstasjoner, barneavdeling, avis- og lokalhistorisk samling, samarbeid
med folkeakademiet o. s. v.»
Herøy. Herøy folkeboksamling er satt igång igjen efter å ha ligget nede
i noen tid. I «Vestlandsnytt» skriver Bjarne Rabben bl. a. om
boksamlingen: «Bøker e r ei dyr vare. Dei burde vere billegare, so dei kunde
vera meir tilgjengelege for oss vanlege menneske. Difor er det godt at
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
