Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Personalspørsmålet i bybibliotekene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Det har tidligere flere ganger vært fremholdt — og jeg
gjentar det her — at selvstendig arbeidende assistenter, eller hvad
deres titel måtte være, bør minst stå på lønnsnivå med en
folkeskolelærerinne, helst lærer. Jeg vet det lønner sig dårlig å
komme med for mange tall i et foredrag, men når jeg forteller
at differansen mellem Drammens barnebibliotekars grunnlønn og
en lærerinnes er kr. 380 og for topplønnens vedkommende kr. 745
i lærerinnens favør, viser det klart og tydelig at vi ligger
langt efter.
Lønnen for de ledende bibliotekarer i full post ligger mellem
kr. 1450 (Moss) og kr. 10 970 (Oslo). Går man ut fra
grunnlønnen, er de 4 høistlønnede poster — alle over kr. 4 800 —
besatt med menn. Men hvis man regner med det store
personlige tillegg som Drammens kommune har velsignet mig med,
rykker jeg op i mennenes rekke og overstråler endog
Fredrikstad og Rjukan. Jeg er derfor i den meget heldige stilling at
jeg kan tale om lønnspørsmålet uten spor av personlig bitterhet.
De fleste chefbibliotekarers grunnlønn ligger mellem kr. 3 000
og 4 500, nemlig hele 9, hvis Drammen også regnes med. Mellem
kr. 2 000 og 2 999 har vi kun Ålesund. Fra kr. 1400—1999 har
vi 3, nemlig Larvik, Moss og Sandefjord.
Videre fremgår av oversikten at flere biblioteksfunksjonærer i
de mindre byer ikke får alderstillegg, et forhold som man bør
søke å få rettet på.
For tiden å skulle fastsette en norm for lønningene landet
over er ellers meget vanskelig. Utdannelsen, arbeidets art,
arbeidstiden og de fordringer som stilles til bibliotekarene er altfor
varierende, for ikke å snakke om hvor forskjellig det kommunale
lønnsnivå kan være i våre byer.
Bibliotekar Hjartøy har ved en anledning i 1931 fremholdt
en del hovedpunkter ved lønningenes fastsettelse, hvorav jeg
skal referere noen: «For byer eller tettbebyggede
landkommuner, som enten har eller kan ha bibliotekarer i hel post, bør man
kunne sette som regel at bibliotekaren i intet tilfelle bør være
lavere lønnet enn henholdsvis lærere eller lærerinner i
vedkommende kommune.» Her må jeg få lov til å innskyte en liten
bemerkning. Dette «henholdsvis» finner jeg meget uheldig.
Lærere får, så vidt jeg vet, høiere lønn enn lærerinner, fordi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
