Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Årsoversikt 1934-35
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 230 —
Søkningen til folkeboksamlingene er i det siste år for hvilket der
er fullstendig statistikk for hele landet (budgettåret 1932—33) omtrent som
for det foregående år, idet utlånet har vært ca. 4 200000 bind. Utlånet
fra skoleboksamlingene er også omtrent som det foregående år, nemlig ca.
850 000 bind. Ser en på en litt lengere årrekke vil en finne at utlånet fra
skoleboksamlingene er gått op fra 444 000 bind i 1924—25 til 850 000 bind
i 1932—33 og utlånet fra folkeboksamlingene fra 3 670 000 bind i 1930—31
til 4 200 000 i 1932—33. Tallene viser at befolkningens trang til å få lese
gode og nyttige bøker har vært i vekst i de siste årene.
Av de saker bibliotekkontoret har behandlet i årets løp er arbeidet med
bibliotekloven uten sammenligning den som har krevet mest tid.
Helt siden bibliotekkonsulenten januar 1934 fremla sitt forslag til
biblioteklov har denne sak lagt betydelig beslag på kontorets tid og krefter. Det
har gjeldt å kjempe reformen frem, skritt for skritt, fra instans til instans,
og det har vært en lang rekke detaljer å ordne for hvert skritt som skulde
tas. Så meget desto gledeligere er det imidlertid at det lyktes å få bragt
loven vel i havn i inneværende budgettår.
Det kan sikkert slåes fast at det er en betydelig fordel for norsk
biblio-tekvesen og dets videre utvikling at bibliotekloven nu er vedtatt. For det
første har det sin store betydning at rammene er blitt trukket op for
virksomheten, og det vil sannsynligvis vise sig at selve den ting at man
har en lov med konkrete bestemmelser vil være det beste middel i
agita-sjonen for en videre utvikling av bibliotekene. Det er også av viktighet
at tilleggsbevilgninger til håndboksamlinger, mønsterboksamlinger,
studieringer, og sist men ikke minst, centralbiblioteker blir uttrykkelig nevnt i
loven, idet det vil føre til at alle disse nyttige tiltak efterhvert blir
til-godesett på statsbudgettet. For de allerminste boksamlinger slår loven et
slag ved å bestemme at de ikke alene skäl ha et statsbidrag som
tilsvarer det stedlige bidrag, men dessuten et tillegg efter en minkende
skala fra 50 til 10 procent av det stedlige bidrag.
Noe av det viktigste i loven er bestemmelsen om at det skäl være
boksamlinger til bruk for barna ved alle folkeskoler på landet med over
12 elever. Det er en reform som lenge har stått på dagsordenen i norsk
bibliotekvesen, og det er en betydningsfull ting at den nu blir gjennemført.
Det var lovforslagets bestemmelse om obligatoriske skoleboksamlinger som
særlig vakte ordskifte i odelsting og lagting. Forslaget blev imidlertid
vedtatt med sikker majoritet av begge Stortingets avdelinger, med 62 mot
38 stemmer i odelstinget og med 21 mot 14 stemmer i lagtinget.
Konsulentens forslag til biblioteklov blev anbefalt enstemmig av Norsk
Bibliotekforenings styre. Under den lovmessige formulering av paragrafene
har sekretær Henrik Bahr i Justisdepartementet ydet bibliotekkontoret
uvurderlige tjenester. I regjeringen gikk statsråd L i e s t ø 1 inn for saken
med kraft og overbevisning, og det er tvilsomt om loven vilde blitt vedtatt
om ikke den tidligere kirkeminister hadde vist den en så sterk personlig
interesse. Under ordskiftet i Stortinget leverte statsråd H j e 1 m t v e i t
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
