Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Institusjons- og institutt-bibliotekenes stilling til statens øvrige biblioteker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 289 —
jeg stor vekt nettop på et slikt arbeid. Det er et av de sterkeste behov
ved våre biblioteker nu å vite hvor de månge tidsskrifter finnes som
holdes i Norge, men som vi selv ikke har. Når en slik katalog kommer
istand, kan vi endelig slippe å lane tidsskrifter fra Sverige som finnes i
norske biblioteker. Et annet viktig felt er arbeidet med en f e 11 e
s-katalog for våre biblioteker. Her må det samarbeides med
Universitetsbiblioteket som allerede nu sender katalogkort over sin tilvekst til
Trondheim og Bergen. Til løsning av dette spørsmål vilde oprettelsen av en
bibliotekcentral ha den største betydning. Det naturlige sted for en slik
central med kataloger fra så månge biblioteker som mulig måtte være
Universitetsbiblioteket.
Frk. Schaanning: Noe som også er beklagelig er at man ikke vet
hvad der bevilges til bokkjøp ved de forskjellige institutter. Dette skyldes
ofte uvilje fra instituttbestyrerens side, fordi han ikke alltid vil røbe hvor
meget man bruker til bøker. Det er forresten forståelig at instituttene ikke
alltid er villig til å åpne sine biblioteker for alle og enhver. Det er ikke
bare alvorlig studerende som søker dit.
W. Munthe: Jeg er enig i den ånd som gikk gjennem hele frøken
Schaannings foredrag. Men jeg tror ikke spørsmålet er lett å løse. For
det første må vi sjalte ut alle instituttbiblioteker ved Universitetet. I
Tyskland arbeides det nu med å få alle instituttbiblioteker inn under
universitetsbiblioteket, men det har vist sig meget vanskelig. På tysk har man en
betegnelse: Instituttbaroner, om disse professorer som betrakter
institutt-biblioteket som sitt personlige og private forskningsbibliotek. Her hos oss
må derfor ait det andre taes først, og vi må forsøke efterhvert å få så
mange biblioteker med som mulig, så allsidigheten kan økes. I Danmark
har man fellesrådet, som arbeider med lignende spørsmål. Men det
har vist sig meget problematisk. Mange viktige biblioteker er ikke kommet
med der. Noe fellesråd i likhet med det danske var det sikkert vanskelig
å få istand her, derimot kunde man mere privat danne et Norske
Stats-bibliotekers Samråd, med møter i Oslo. I et slikt samråd kunde
man enes om mange enkeltheter, f. eks. åpningstider, og det kunde
konstituere sig uten lange forberedelser. Man må kunne begynne med 14—16
biblioteker som det var lett å komme i kontakt med og siden kunde
rammen utvides. På denne basis kunde man begynne allerede i høst, og i
et slikt samråd kunde man drøfte bl. a. tidsskriftholdet.
Spørsmålet om en stor felleskatalog, vi kan gjerne kalle den
«S amk at al o g», i likhet med «Samråd» — er meget viktig. Og vi må
aibeide for å få en slik sammenstøpt seddelmasse av de fleste bibliotekers
tilvekst. Men det vil koste meget å holde en slik katalog å jour. Jeg kan
i denne forbindelse nevne en sak som var fremme i Madrid og som berører
nettop dette spørsmål, nemlig de internasjonale lån. Det viste sig statistisk
at av 100 internasjonale lån var de 80 fra Tyskland. Dette kan nok være
smigrende, så tyskerne, men det øvrige Europa kan ikke i lengden trekke
på Tyskland på denne maten, det blir for dyrt. Tyskland vil derfor snart
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
