Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den russiske revolution og kulturproblemet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Proletarkulturen er i sine principer høiere end
bourgeoiskulturen. Men i utarbeidelse og utbredelse av disse
høiere principer har man i forhold til borgerskapet
været rene barn. Massen av arbeiderklassen lever
derfor under indflydelse av borgerfordom og
borgerideologi. Og utarbeidelsen av proletarkulturens høie
principer har desuten bare fundet sted paa et eneste
omraade: samfundsvidenskapens. Paa andre omraader har
man intet. Derav de mange store feil i den russiske
revolution, — feil, som vilde gjenta sig i andre lande.
Og derav videre de største farer for en utartning av
proletarrevolutionen: en kulturelt tilbakeliggende
arbeiderklasse, i besittelse av magten, men henvist til at
nytte paa andre, socialt fiendtlige aandelige kræfter,
gir mulighet for «restauration». Derfor blir efter
erobringen av magten spørsmaalet om kulturen
centralspørsmaalet i hele revolutionen. Man maa sørge for at
oparbeide en stok av folk, hos hvem de nye, rette
kulturprinciper sitter fast og er blit kjøtt og blod til
avløsning av borgerskapets aandsmaskiner, professorerne,
fabriklederne, lærerne o. s. v. Ti kapitalistsystemet har
hat monopol ikke bare paa produktionsmidlerne, men
ogsaa paa dannelsen. Ogsaa dette siste monopol maa
brytes ned. Og det kan bare ske ved diktaturet. Der
maa sørges for, at det beseirede bourgeoisi ikke smitter
det nye samfund med sit tænkesæt. Og der maa sørges
for, at der ikke i proletarsamfundet av den nye
intelligens, som der utvikles, dannes et nyt aandsaristokrati.
Ellers faar vi ogsaa inden proletarsamfundet en ny
«overklasse».[1]
Dette er en ganske anden tale end den, vi hittil har
været vant til at høre baade fra socialister og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>