- Project Runeberg -  Bordtaler : et lidet udvalg /
134

(1889) [MARC] Author: Martin Luther Translator: Andreas Martin Corneliussen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjortende samling - Verdens tale og væsen [XD] - Hvorledes mennesker for timelige goders skyld glemmer sin salighed [XD]

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

134
Saadanne ugudelige og gudsbespottende ord fortjener
og bringer med sig de største straffe.
Nåar man kunde mage det saa, at man kunde
sætte G-ud udenfor doren for en tid og trække ham
frem igjen, nåar man vilde, saa havde menneskene
gjort det godt; thi saa maatte Gud være deres fange.
Det er ord af de epikureiske bester og de sidste tider,
som fremdriver og modner store plager og Gruds
straffedomme; dertil den yderste dag.»
Hvorledes menneskene for timelige goders
skyld glemmer sin salighed.
Doktor Luther blev i Eisleben anno 1546 ad
spurgt over bordet, hvoraf det dog kom, at menne
skene i verden klorede og skrabede saaledes til sig
og alle vilde blive rige, ofte endog med skade paa
sin sjæl. Der blev og fortalt et exempel om en adels
mand, som havde sagt: «Før i tiden, da jeg var
ung, vilde intet have fremgang for mig. Nåar jeg
skulde klæde hustru og børn, saa havde jeg ingen
penge; jeg vidste ikke, hvorledes det gik til. Men
da jeg begyndte at lade sjælen seile sin egen sjø, blev
jeg rig og fik baade penge og gods. Havde jeg ikke
gjort det, saa var jeg blevet fattig hele min levetid;
det var altsammen sjælens skyld.»
Da talte doktor Luther og sagde til doktor Jo
nas: «Hr. doktor, vedl ikke, hvad Assche von Cram
(en ridder fra Braunschweig) fortalte mig i Witten
berg, at en engang havde sagt til ham: «Kjære, vil
I blive rig, mægtig og stor, saa maa I bore et hui i
et træ, sætte sjælen derind og slaa en prop for, saa
den bliver derinde. Nåar I saa er blevet rig, gaa da
hen og tag eders sjæl ud igjen.» Da sagde doktor
Jonas: «Hvad, om en imidlertid kom og tog sjælen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 16:31:23 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bordtaler/0136.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free