Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del: Kristus i verden utenom os - X. Kristus i gjennemsnitsmennesket
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
106
at finde Ham i alt. Finder vi Ham her, —
hvor meget lettere finder vi Ham da ikke i Hans
helgner, i synderne, i presten, i Kirken, i alterets
hellige sakrament. Og der gis ingen benvei til
hellighet.
Men to ting maa vi lægge merke til:
For det første, at denne pligt blir vi nødt til
at minde os selv om uavladelig, og vi maa bli
ved at være misfornøiede med os selv saa længe
til vi i det mindste for alvor forsøker at øve
den.
For netop det som lokker og drager os i alt
som vi til daglig kalder «religionen» indebærer
en eiendommelig fare — at vi er utsat for at
forveksle alt dette med selve religionen nemlig.
Der gis neppe nogen større fare — særlig ikke
nu i vore dage, da religionen tar saa meget av
kunstens og andagtens skjønhet i sin tjeneste. Vi
kan gaa endda videre og si, at selv de egte
værdier som Gud selv har git os «til vor frelse»
kan bli «en leilighet til fald» for os. Kristus
forkjæler sjælen, hyller den i sin kjærlighet og
henfører den, især paa de første stadier av det
aandelige liv, for at den skal faa mod til nye
anstrengelser. Det er derfor en saare virkelig snare
paa veien, at vi kan ta feil av Kristi gaver og
Kristus selv, av religiøsitet og religion, av de
glæder som er mulige at eie paa jorden og de
glæder som venter os i Himmelen — kort sagt,
for at vi skal bli en av dem som sier «Herre,
Herre» og tro at dermed gjør vi «Vor Faders
vilje, som er i Himlene.»1 Ustanselig og maal-
1 Matth. VII 21.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
