- Project Runeberg -  Den brændende busk / I /
11

(1930) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

11
en verden som han aldrig hadde talt om til sine nær
meste. For den saks skyld — Paul hadde aldrig
været indenfor døren til et departement før nu, da
han hadde været nødt til at rende der om disse krigs
tids-foranstaltningerne. Som yngre hadde hans far
været ivrig jæger og fisker og klyver — men det
hadde altsaa været hans ferieliv. Hjemmet hadde vel
bare været det sted, hvor han levet, som en ned
skrudd lampe brænder. Som hjemmet er for de fleste
mænd. Montro om det i det hele e r svært mange
mænd som er glade i sit hjem — hvis de var nødt
til at si sandheten. — Men gudskelov saa behøver en
jo ikke at si denslags sandheter.
«Du ser ut som du ikke likte at jeg sa det?»
spurte faren, og der var et litet spotsk tonefald i hans
stemme.
«Likte —»
«Fru Ingstad ser ind til mig av og til,» blev den
syke ved. «Du vet, den lille gutten deres har lidt av
kraraper helt siden han var spædbarn og er blit mere
og mere aandssvak med aarene. Han ligger her til
observation — lægerne kan naturligvis ingenting hver
ken si eller gjøre. Men fru Ingstad trøster sig med
at efter krigen vil de nok faa mere forstaaelse av den
slags sykdomraer, for en masse av de barna som kom
mer til verden nu under krigen er naturligvis slike. —
Saa da haaber hun at videnskapen skal nok bli istand
til at gjøre noget for hendes lille Goggemand ogsaa.»
«Ja —», sa Paul sagte.
«Hun er et henrivende søtt og hjertevarmt litet
menneske, fru Ingstad,» sa faren.
«Ja hun er det.»
«Menneskene e r nu engang slik, Paul — det kan
ikke nytte om vi synes det er trist. — Aa du vil
ikke være saa snil at sætte op vinduet litt —»
Paul gik bort og lukket op vinduet. Ute laa
taaken tæt, farvet av ljøske fra oplyste vinduer og
fjerne gatelygter. Den lille haven foran klinikken blev

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:31:20 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brndbusk/1/0021.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free