- Project Runeberg -  Den brændende busk / I /
19

(1930) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

19
Slik var det altsaa — midt i hans egen nølen og
uvisshet, endda han uavlatelig tomlet med spørsmaalet,
tror jeg virkelig, eller bilder jeg mig bare ind at jeg
tror, fordi jeg ønsker at det skal være sandt — var
det slik, at ikke bare turde han lære sit lille barn til
at tro, men han turde ikke andet. Ingenting i verden
som han kunde gi sine barn eller gjøre for dem var
værd et eneste gran, hvis de skulde vokse op uten at
kjende Gud.
Saa spørsmaalet var altsaa ikke slik som han hittil
hadde stillet det for sig seiv — tør du virkelig si, naar
du skal være helt ærlig mot dig seiv: jeg trorpaaen
Gud, Fader, Søn og Helligaand, — han som den
kristne Kirke har forkyndt i snart totusen aar. Spørs
maalet var; tør du ta dit eget barn i armene dine og
si, jeg tror ikke.
Nei. Ikke om jeg kunde skaffe barna mine alt
hvad denne verden kan gi mennesker av herlighet
ved det — turde jeg fornegte ansigt til ansigt med
dem.
Der var en ting til, men den bare skimtet han
som en halvtænkt tanke — det var det første skridt
han hadde tat, paa den veien som han visste at han
maatte gaa — da han bekjendte for det vesle grynet
deroppe, jeg tror paa Gud, Et ynkelig, usikkert litet
skridt, men ikke mulig at gaa tilbake nu.
«Jeg er Veien, Sandheten og Livet.» Han trodde
at det var sandt, og det som han seiv hadde kaldt for
sine tvil var — noget andet.
Aa jo, jeg tror, Herre, hjelp min vantro. — Den
manden i Evangeliet som sa det, han var da forresten
ogsaa en far —.
Paul maatte spise middag i byen dagen efter, saa
han fik ikke set Synne, før han kom op om kvelden
for at si godnat til hende. Hun skvat op i sengen,
med det samme han lukket op døren, kløv ned paa
gulvet:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:31:20 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brndbusk/1/0029.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free