- Project Runeberg -  Den brændende busk / I /
28

(1930) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

28
Middag spiste han heroppe sammen med Vinsvold
og Braastadlykkjen; brukerens kone stelte for dem.
Saa gik han bort i sin egen stue, læste og hvilte en
times tid. Her ialfald kunde han da faa være i fred
med slike bøker som Bjørg saa surt til, hvis han lot
dem ligge utover hjemme. Især franske bøker likte
hun ikke. Om det saa var «Voyage autour de ma
chambre» saa var hun sikker paa at det var «noget
saant katholsk.»
Naar han gik nedover til pensionatet om kvelden,
pleiet Bjørg at komme og møte ham fremme paa
moen. Oftest var Synne med hende — det kunde
ikke nytte at lægge ungen saa tidlig disse sommer
aftnerne.
Paul var i godt humør efter en hel dag oppe ved
verket, og i et slags overskudd av velvære var han igjen
noksaa forelsket i sin kone. Her nede paa moen
duftet furuskogen saa godt og sterkt nu mot kveld;
aftensolen gyllet og rødmet paa stammerne indover
og fik baren til at lue guldgrøn. Like bortenfor duret
det av elven som fosset over hellebergene nedi gjelet.
Bjørg kom gaaende barhodet, i lys sommerkjole — litt
vel lubben var hun blit efter den sisste barselsengen,
men endda mere lysende hvit og rosenrød under det
gyldne haaret. Synne lignet sin mor aldeles fænome
nalt — det var vel derfor at Paul efterhvert mere og
mere hadde vænnet sig av med at kritisere moren:
hun var ikke videre opvakt, der var ikké det mindste
forfinet ved hendes blonde og frodige ungdom. Men
Herregud, han var godt fornøiet med konen sin, slik
som hun nu engang var — og hun var en søt liten
mor til de to ungerne som han hadde faat med hende.
Saa gav han hende et fort kys paa den friske
munden og fæstet nogen blomster, som han hadde
fundet, paa hendes varme, runde bryst i det tynde
sommerstofifet.
«Nei saa deilig det lugter», sa hun, eller noget
slikt — om den lille dusken av pyrola eller linnæa.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:31:20 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brndbusk/1/0038.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free