- Project Runeberg -  Den brændende busk / I /
105

(1930) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - V - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

105
gothik med fialer og krydsblomster paa stolryggene
og fiskeblæremassverk i de spissbuede bokskapsdører.
Pussig var det, og jacarandaen hadde faat en skjøn,
varm brunfarve av ælde.
Garage hadde han faat bygget i forlængelsen av
den gamle uthusbygningen. Paul smilte — Bjørg skulde
vel like sig, naar hun kunde tale om «vor garage».
VI.
I paasken tok Paul ind til Kristiania og bodde paa
hotel. Moren var reist til Finse, Hans og Evi til
Kjøbenhavn, saa han behøvet ikke gaa bort noget;
bare langfredag aften var han buden til Tua og
Halstein.
De hadde bodd i byen etpar maaneder, og pastor
Garnaas var straalende glad over forflyttelsen. Tua
var aldrig blit ordentlig frisk siden hun hadde hat
den der operationen for fem aar siden, og hun greiet
ikke landsens stel og en landsprestegaard længer. Hal
stein haabet, det skulde gaa bedre for hende nu da
de hadde faat den moderne letvinte leiligheten og
hun fik fred for barna hele formiddagen; de to ældste
gik paa skolen og de to mindste i barnehaven.
Søsteren saa noksaa medtat ut, syntes Paul; hun
var blit gammel og skrapet i ansigtet, men tykfalden
ellers; hænderne virket opsvulmet. Svogeren var aapen
bart svært omhyggelig for hende. Han gjorde kanske
litt for meget ut av det — Tua svarte ialfald i en
noksaa træt og grætten tone paa mandens stadige:
vil du ikke sitte her og kan jeg ikke gjøre dit og
skal jeg ikke hente dat, Sif min —.
De to ældste smaapikerne var pene, paa farens
bleke og blonde maate, alle fire barna hadde hans
lyse, krøllede haar. Der var noget besynderlig bort
kommet eller forsømt over dem — moren hadde sag

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:31:20 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brndbusk/1/0115.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free