- Project Runeberg -  Den brændende busk / I /
138

(1930) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

138
hykleri da? Neitak, maa jeg faa be om at dyrke Gud
i mit lønkammer lei!»
«Man kan da gjøre det ogsaa, Bjørg. Jeg kan
da dyrke Gud saa meget jeg vil, naar jeg er alene
og. Men jeg er ikke sikker paa om ikke det er det
jeg mest trænger til at lære nu — at Gud er alle
menneskers Gud, og at det som jeg ønsker at Gud
skal være for mig, det ønsker han seiv at være for
alle mennesker. Uten persons anseelse. Saa jeg
skal glæde mig for hvert menneske som yder ham
tilbedelse, og jeg skal være taknemlig, hvem det saa
er som sier til mig, kom la os tilbe —».
«Gjør du det du da? Blir du saan rigtig skrække
lig glad paa Guds vegne, naar tante Selma reiser sig
og erklærer at nu er det «time for evening devotions.»
«Du skal ikke være saa fæl til at grave og spørre
du,» lo han.
Men hun fandt sig da i at tante Selma forærte
børnene elegante rosenkranser og krucifikser og bille
der av den hellige familie og St. Patrick og «The
little Flower.» Og tante Selma blev dypt rørt en
kveld, da hun kom ind og fandt Helge staaende op i
sengen sin; han slikket av alle kræfter paa det bil
ledet som hun hadde hængt op over hodegjerdet hans
og lot som han spiste druer av den klasen Jesusbarnet
holdt i haanden.
Bjørg blev med dem ind til høimessen etpar søn
dager og lot ham faa ta med Synne. De fyldte op
en hel bænk. — Paul begyndte at haabe hun kom
snart til at følge efter ham ind i Kirken. Og da vilde
nok deres egteskap faa den menneskelighet som det
hadde manglet. Kanske hun ubevisst hadde savnet
det like meget som han seiv, kanske hadde hun
seiv følt, hvor underernæret hendes sjæl og hjerte var
blit i livet, saa hun kom til at bli taknemlig — bli
meget frommere og mildere og bedre end han seiv
var blit. Hun sa hverken fra eller til, naar han vaa
get ymte om noget slikt til hende.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:31:20 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brndbusk/1/0148.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free