- Project Runeberg -  Den brændende busk / I /
165

(1930) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

165
Paul hadde ikke været hos sin bror og svigerinde
paa mange maaneder, saa da han maatte ind til byen
igjen etpar dager senere, stak han utover til dem ved
kveldstid.
Paul hadde aldrig kunnet præstere nogen rigtig be
geistring for brorens hus. Det forkyndte saa altfor
tydelig at Hans og Evi hadde latt arkitekten faa be
stemme for sig i ett og alt. Paa den maaten hadde
de faat et hjem som var baade stilfuldt og originalt
og lignet en hel del andre stilfulde og originale herskaps
villaer fra krigskonjunkturernes tid.
I det varme gule aftensolskin laa den store for
haven aldeles træbar og underlig øde for mennesker.
Langs de hellelagte haveganger lyste store høstblora
strende stauder med røde og gule og violette blomster;
de kvadratiske græsplæner var nyklippet og fine. Langs
terrassen og paa den brede trap foran havestuedøren
vældet karmoisinrøde pelargonier og rødbrun blom
karse ut over de store stenvaser. Der fandtes ikke
en plet, i al denne blomsterrikdom, hvor et menneske
kunde gaa eller sitte uten at bli set ute fra gaten.
Husets rolige hvitkalkede fasade med vindusindfat
ningerne og havestuens portallignende dørbue av blaa
grøn klebersten, hugget i renæssanceformer, var svært
vakker, udmerket proportionert. Det hadde engang
faldt Paul ind, at hvis denne bygningen hadde ligget
i en av smaabyerne og rumraet museet, saa vilde han
ha sagt at arkitekten hadde løst sin opgave til fuld
kommenhet.
Men han maatte indrømme at denne rammen klædde
Evi, Da han traadte ind i den kjølige havestue reiste
hun sig op fra en av de høiryggede renæssancestoler.
Hun blev ved at være like smuk: det ordet, som ikke
var mere end halvnorsk, passet akkurat paa hendes
myke og smidige skikkelse og den bleke kamé-profilen
under hætten av sletstrøket svart haar. Hun saa saa
fjern og gaadefuld ut, saa det var næsten litt for meget
av det gode; naar hun snakket, var hun svært al

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:31:20 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brndbusk/1/0175.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free