- Project Runeberg -  Den brændende busk / I /
173

(1930) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

173
av paakjending, naar den er blit avsondret fra sit sam
menhæng med Gud.
Aa — hvis han endda hadde elsket Bjørg. Saa
hadde han naturligvis været forbitret likevel over denne
sisste streken hun hadde fundet paa. Men ikke paa
en saan ydmykende og ynkelig maate.
For det var ikke det at han savnet hende, det
maatte han erkjende for sig seiv. Tvertimot. Helt
siden de var nygifte hadde han jo altid følt det som
om han hadde faat ferie, naar hun reiste fra ham en
tur. Saa han slap for at høre paa hendes pjat, slap
at ha den forlorent barnslige jentungen omkring sig
altid — saan vilde han ha sagt, nu ialfald, da han
virkelig var alvorlig sint paa hende for en gangs skyld.
Hvis han altsaa ikke var kommet til at erkjende, intet
menneske har lov til at foragte et medmenneske paa
den hovmodige og avvisende maaten.
Det var det samme om ikke han kunde opdage
noget positivt godt hos hende — og ikke noget posi
tivt ondt heller. Ogsaa hendes lille røde og hvite
dukkeansigt var bare en maske over det skjulte billede
av Gud i hende. Begravet under et helt bjerg av fore
stillinger, som hun hadde faat i presenter fra mor og
slegtninger og veninder, av fiffige smaa begjærligheter
og meningsløse meninger, laa en sjæl som skulde leve
sit liv naar alle stjernene er brændt ut. Som en koste
lig perle paa bunden av en kufiert med gammelt tøi
— endda hun seiv kanske ikke skjønte at perlen var
noget mere end en fin knap i den gamle avlagte kon
firmationskjolen hendes.
Og han var sagtens det sisste menneske i verden
som kunde lære hende noget andet. For hvad hadde
han egentlig gjort, da han giftet sig med Bjørg Berge?
Forført en smaapike som var under den kriminelle
lavalder. At pikebarnet seiv bød sig til saa godt som
hun kunde fridde ikke ham for en dust av ansvaret.
Han hadde godt visst at det var bare hendes legeme
som var en voksen kvindes — modnedes og begyndte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 16:47:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brndbusk/1/0183.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free