- Project Runeberg -  Den brændende busk / I /
217

(1930) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

217
Sifs barn er det nu noe eget da; de staar mit hjerte
s a a nær —.»
«Jeg synes du forkjæler dem alle sammen noksaa
likelig jeg, Lillian,» sa Paul høflig. «Apropos, har
Synne skrevet nu og takket dig for bondedragten —?»
«Ja — saant yndig litet brev! Janei det maa du
se.» Hun gjorde som hun vilde folde hænderne, suk
ket dypt: «Ja Paul, det er to deilige barn du har!
Du har da Gudskelov dem ialfald !»
Paul lette efter noget andet han kunde begynde
at snakke om. Men saa kimet heldigvis telefonen, og
Lillian blev optat et kvarters tid.
— Dette var en kveld i mai; hun hadde bedt ham
komme op og spise til aftens hos sig. Siden, da de
sat inde i kabinettet, forela Lillian ham sin plan. Alster
vilde se til at bli kvit Syrstad; det gik ikke —et
saant sted maatte eies og drives av en fagmand. Om
hun nu istedet kjøpte sig en villa med kvistleilighet,
i et pent strøk, og hun saa overlot Halstein første
etage rigtig billig og seiv bodde ovenpaa, saa kunde
hun jo være noget for ham og hans, og han kunde
vie sig mere for sin gjerning, uten at være plaget av
huslige bekymringer —.
«Hm. Hvad sier Halstein til det da?»
«Aa du vet jo hvordan Halstein er. Saa fintfølende
slik. Det er jo til den grad hans natur imot at ta
imot hjelp av nogen.»
Paul nikket. Han hadde indtryk av at svogeren
følte sig noksaa brydd av sin sted-svigermors stadige
omsorg.
«Men naar han forstaar, at det er mig som
skal takke ham — for du vet at det vilde jo gi mit
liv i n d h o 1 d da ser du, hvis jeg kunde faa offre mig
for Tuas barn —.»
Søsterens smaagutter var snille og greie, syntes
Paul — især blev de det, da de hadde været paa fjel
det en stund. Kjetill, tolvaaringen, hadde han hat et

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:31:20 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brndbusk/1/0227.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free