- Project Runeberg -  Den brændende busk / I /
280

(1930) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

280
Det var taake ute. Straks de var komrnet et stykke
fra restauranten, blev lysene derfrå til en svak ljøske
høit oppe i den hvite skodden, og skogen var alt de
kunde sanse. Falmede løvtrær skilte sig litt ut fra
granernes mørke væg. Stilheten de gik i var likesom
en stilhet av bare ørsmaa lyd — væten som silret
over hele skogen.
Ingen av dem sa noget og de gik mot en ny lys
ning i skodden — en lygt som lyste op et stykke av
skogmuren langs veien og vassdepler og gule bjerke
blader i gruset, og saa gik de bort fra lygteskjæret
og videre frem mot den næste lygt langt forut i taa
ken. Folk møtte de omtrent ikke.
Hun sa en gang:
«Nu skal du bare aldrig falde paa det, Paul, at du
har drevet mig ut i nogen dumheter, hvis du for
eksempel skulde faa høre at jeg har forandret mine
planer. Det kan hænde jeg reiser til utlandet straks
og venter med utstillingen min til vaaren, Jeg gjør
ikke dumheter, det er jeg for gammel til. Jeg er ikke
fortvilet eller noget slikt — det har jeg været saa
grundig i mine unge dager det saa —, Jeg er bedrø
vet for din skyld og for min skyld, fordi jeg tror at
du viser fra dig det virkelige livet som kunde blit
til noget rikt og godt og vakkert, for at løpe efter
irrlys.
Det er naturligvis aldrig morsomt at faa kurven
av en mand. Men jeg vil si dig at jeg er glad nok
i dig til at holde ut det og og ikke angre, at jeg
gjorde et forsøk ialfald paa at faa dig med mig hjem
fra det du har begit dig ut i. Hvis jeg ikke hadde
gjort det, saa vilde jeg ha komrnet til at gaa og angre
altid.»
Paul sa sagte:
«Jeg forstaar det nok, Ruth, for jeg vilde ha gjort
det samme i dit sted — jeg haaber ialfald at jeg vilde
ha gjort det. Og jeg vet at du og dere alle maa se
paa mig som enslags selvmorder. Vi pleier at be:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:31:20 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brndbusk/1/0290.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free