- Project Runeberg -  Den brændende busk / I /
312

(1930) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

312
haaret sit; det hadde blaknet paa farven. Første gang
streifet det Paul som en anelse, at hun hadde kanske
ikke engang hat det godt, saan som hun forstod ved
godt, der hvor hun kom fra —.
Susanna lukket op døren fra spisestuen: «Værsgod.
— Velkommen hjem, frue —.»
«Kjære — er De her endda, Susanna?» Hun saa
sky op paa piken.
«Jada, jeg har været her hele tiden jeg — men
nu faar fruen komme ind og faa kaffe —.»
«Saa gaar jeg op imens og ser om Synne er vaa
ken,» beroliget Paul, «og fortæller hende det. — Du
maa se at faa spist litt først —.»
I det samme kom Helge nedover trappen fra anden
etage. Han nølte litt da han saa der sat en dame
paa kanapeen — saa gik han langsomt videre ned og
blev staaende ved foten av trappen.
«Ja nu er mor koramet hjem, Helge,» sa Paul.
«Men gid —er det Helge —,» Bjørg rettet sig
op, slængte haarflagen bort fra ansigtet med et hode
kast. Helge nærmet sig langsomt, tok hænderne op
av bukselommerne og rakte frem den ene:
«Goddag, mamal» Han bukket sit peneste buk.
Bjørg rakte ut armene sine — saa drog hun gutten
ind til sig med en høi, hulkende graatelyd:
«Neimen saa stor du er blit da Lillegutten min —
jeg kjender dig jo næsten ikke igjen jo —.»
Helge stod ret op og ned i morens omfavnelse,
skottet over hendes skulder bort paa faren som han
saa efter hjælp der.
«Ikke graat slik da vel, mama,» bad han genert.
«Nu maa du bli med ind og passe paa at hun
faar kaffe,» sa faren, og saa gik han ovenpaa til Synne.
Pleiersken holdt paa at vaske gulv derinde.
Synne hadde ligget og set mot vinduet; nu snudde
hun hodet paa puten. Ansigtet hendes var blekt og
skjært nu, hun var feberfri, saa faren, øinene mørke
og fortænkte.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:31:20 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brndbusk/1/0322.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free